Et kulturpolitisk gjesp?

Har du fått med deg noe kulturpolitisk interessant så langt i valgkampen? Ikke du heller, nei?

Annethvert år farter politikerne høyt og lavt med sine budskap om alle de viktige temaene. Men når skole og barnehage, veier og eldreomsorg er blitt behandlet opp og ned ad stolpe, anser visst våre folkevalgte seg ferdig med valgkampen.

Resten er mindre viktig. Riktig nok kan politikerne, ikke minst her i Bergen, vise til at de bruker ganske mye penger på kultur. Og det er jo helt riktig. Men skulle ikke nettopp en slik pengebruk tilsi at også denne delen av politikken ble viet noe oppmerksomhet i disse hektiske førvalgsukene?

Jeg vet bare om to politiske møter hvor kulturpolitiske emner står på dagsordenen. Kanskje skyldes det at jeg selv er involvert i dem, som henholdsvis debattleder og kommentator, men kanskje skyldes det også at det ikke er/blir flere ”kulturmøter” før 12. september. Typisk for begge er ellers at det ikke er de politiske partiene selv som har tatt initiativ til dem, men henholdsvis Norsk bibliotekforening avdeling Hordaland og Studentersamfunnet i Bergen.

Førstkommende tirsdag kveld, i Bergen offentlige Bibliotek, skal representanter for åtte partier utspørres om hva de akter å gjøre for bibliotekene i kommende fireårsperiode. Og 7. september vil spørsmålet om hva Frp vil/skal med kulturen forsøksvis bli besvart.

Men i en by med ambisjoner om å bli den mest spennende og nyskapende kulturbyen i Norden, for ikke å si ”kulturby i verdensklasse”, som Monica Mæland skrev i gårsdagens BT, burde jo dette målet, veien mot det og midlene som kreves, være opplagte valgkamptema.

Kanskje er forklaringen at det fins ytterst få genuine kulturpolitikere i Bergen; da er det jo ikke så naturlig å ta intitiativ til kulturpolitiske debatter. Verken i eller utenfor valgkampen.

Så kan vi heller fundere på hvordan det har vært mulig å løfte Bergen som kulturby til dagens nivå i fravær av den brede, kulturpolitiske interessen. Eller er nettopp denne mangelen  forklaringen?