Mat som metter

Skolematen er langt viktigere enn sitt politiske rykte.

Det selvutnevnte skolepartiet SV har måttet tåle mye politisk harselas for forslaget om varm skolemat, som partiet gikk til valg på i 2005. Dels fordi skolematen aldri har materialisert seg, annet enn i form av frukt i ungdomsskolen og deler av barneskolen. Men mest fordi skolepolitikere fra de fleste andre partier ser skolemat som en avsporing fra den egentlige skoledebatten, den som skal handle om kunnskap.

Det kan være en forhastet slutning. En undersøkelse BT presenterte i går viser at det er en klar sammenheng mellom et sunt kosthold og barns skoleprestasjoner. Studien er i tråd med en rekke andre funn blant voksne og eldre, som viser positiv sammenheng mellom et sunt kosthold og evnen til konsentrasjon og læring. Skolematen handler visst om kunnskap likevel.

Norske matvaner er i ferd med å bli mer klassedelte

Studien blir ekstra interessantnår vi vet at norske matvaner er i ferd med å bli mer klassedelte. De mest ressurssterke foreldrene blir mer opptatt av en sunnere livsstil, både for seg selv og for barna, mens de ressurssvake i økende grad velger usunn mat, som er blitt mye mer tilgjengelig. Mange skoleelever hopper over frokosten og spiser mat med høyt fett- og sukkerinnhold i løpet av skoledagen, i den grad de spiser overhodet. For et økende antall barn ville et varmt, sunt skolemåltid være det eneste skikkelige måltidet i løpet av dagen. En skole uten varm mat kan dermed være en skole som forsterker sosiale forskjeller blant elevene.

Men selvsagt – og som opposisjonen alltid påpeker – varm skolemat koster mye penger. Ulempen ved at det er SV som fronter skolematen er at det samme SV har vondt for å prioritere bort andre og dårligere forslag i skolepolitikken. Leksehjelpen til de minste barna – som for en stor del utføres av ufaglærte – er et eksempel på et fordyrende tiltak med tvilsom kvalitetseffekt. Det virker utenkelig, ut fra dagens ressurssituasjon i kommunene, at varm skolemat skal bli innført uten at andre fordyrende tiltak tas bort.

Ikke desto mindreer det grunn til å se på spørsmålet med nye øyne. Varm skolemat er en selvfølge i de fleste andre land, og kan bli en nødvendighet dersom skolen beveger seg ytterligere i retning av en heldagsskole.

Norge har heldigvis utviklet seg langt videre fra den armoden som i mellomkrigstiden resulterte i «Oslofrokosten». Men med økende sosiale forskjeller, og økende forskjeller i inntak av mat, bør vi erkjenne at et sunt måltid for alle skolebarn er et godt, fremtidsrettet forslag.