PST mindre hemmelig

Oslo Tingrett tvinger Politiets sikkerhetstjeneste til større åpenhet om arbeidsmetodene.

PST må heretter vise større forståelse for allmennhetens innsynsrett dersom gårsdagens kjennelse i Treholt-saken blir stående. Oslo tingrett gir rettsvesenet en overordnet rolle i graderingen av det arbeidsgrunnlaget som de hemmelige tjenester brukte i rettsforhandlingene i 1985. Det kan innebære at PST også i andre rettssaker må være forberedt på at pressen vil kreve innsyn i arbeidsmetodene. Utøya-saken kan bli et eksempel i så måte.

I fem år forsøkte en samlet norsk presse å få innsyn i lydopptakene fra rettssaken mot Arne Treholt i 1985. PST har nektet innsyn, det samme har påtalemakten gjort. Disse avslagene har Oslo tingrett nå satt til side. Retten uttaler at både skyldspørsmålet og straffereaksjonen må anses som et endelig avsluttet kapittel. Verkebyllene er saksbehandlingen, særlig innhenting og bruk av bevis, samt romavlytting som etterforskningsmetode. Rettsstaten Norge er ikke tjent med å gjøre disse delene av sakskomplekset til ikke-temaer, heter det i kjennelsen.

Tingrettsdommer Finn Haugen kommer pressen langt i møte når han skriver at selv om forholdene ligger langt tilbake i tid, er det av hensyn til tilliten til systemet viktig å få avklart om det tidligere POT begikk feil. Dernest er det viktig at PST på entydig måte offentlig aksepterer eventuelle feil som er begått, og klargjør hvorfor dette ikke kan eller vil gjenta seg, skriver han. Det vil alle de redaktørene som har brakt saken inn for retten kunne underskrive på.

Dommeren påpeker at pressen har en legitim samfunnsoppgave som offentlige vakthunder. Han finner det nødvendig å si at de anførslene PST har gjort overfor tingretten kan oppfattes slik at PST har begrenset forståelse for viktigheten av pressens oppgave. Den forståelsen må de hemmelige tjenester snarest tilegne seg – ikke minst av hensyn til allmennhetens tillit til systemet.

I Treholt-saken er det i samfunnets interesse å finne en avslutning. Dette vil ikke skje uten mer offentlighet, heter det i rettens kjennelse. Det innebærer innsyn i lydopptakene fra rettssaken i 1985. For lydopptakene fra det som den gang skjedde i åpen rett, ser Oslo tingrett ingen betenkeligheter. Når det gjelder lydopptak fra lukket rett, åpner tingretten for innsyn når det gjelder pengebeviset, ransakingen og romavlyttingen. Det er lagmannsretten som dømte Arne Treholt, ikke PST, som i lukket rett må avgjøre om lydopptakene fra disse rettsforhandlingene skal gjøres tilgjengelige for pressen.

16 år etter Treholt-dommen synes det som norsk rettsvesen har gjeninntatt sin autoritet.