Parkert lokaldemokrati

Fylkesmannens vide adgang til å overprøve lokale myndigheter er en uthuling av det lokale selvstyret.

Torsdag ble det brudd i forhandlingene mellom Byrådet og Fylkesmannen. Konsekvensen er at en rekke reguleringsspørsmål i Bergen må avgjøres av Miljøverndepartementet, med de utsettelser og den uforutsigbarhet det medfører.

Det store stridstemaet har vært nye parkeringsbestemmelser i og rundt Bergen sentrum. Fylkesmannen vil ha begrensninger i antall nye parkeringsplasser, mens utbyggere og Bergen kommune mener restriksjonene i praksis vil hindre videre utbygging.

Det sittende byrådets manglende miljøfokus og lave ambisjoner for å redusere biltrafikken i sentrum er beklagelig. Men det er heller ingen løsning å strupe parkeringsadgangen før tilfreds­stillende kollektive løsninger er på plass. Slik situa­sjonen er i dag, er et visst antall parkeringsplasser et nødvendig onde for at Bergen skal kunne tilby et levende sentrum.

Bypolitikere og næringsråd har nærmest sloss om å gjøre parkeringsstriden til en sak om fylkesmann Lars Sponheims innblandingsiver. Å redusere problemet til en bitter personstrid bidrar ikke til annet enn å forsure forhandlingsklimaet og flytte oppmerksomheten bort fra parkeringsstridens egentlige problem.

Denne saken er større enn både Lars Sponheim og antall parkeringsplasser i Jonsvollskvartalet. Det egentlige problemet er at de lovene fylkesmannsembetet er satt til å forvalte gir altfor omfattende myndighet til å overprøve lokale myndigheter.

Med hjemmel i Plan- og bygningsloven kan Fylkesmannen overprøve det lokalpolitiske skjønnet som utøves i planprosessene.

Hvis en statlig myndighet har innsigelser mot kommuneplanens arealdel, må lokalpolitikerne enten etterkomme innsigelsene, gå i forhandlinger eller satse på medhold fra departementet. En slik prosess kan være svært tidkrevende. Eksempelvis tok det tre år fra kommuneplanen av 2007 ble vedtatt av Bergen kommune til Miljøverndepartementet hadde behandlet klagen.

Det er et generelt problem at landets fylkesmenn har fått svært vide fullmakter til å gripe inn i avgjørelser av klar politisk karakter, uten at avveiningene blir underlagt demokratisk kontroll og kritikk. Fylkesmannens overprøving foretas dessuten på grunnlag av vage, generelle og skjønnsmessige kriterier.

–  I praksis er bystyret fratatt styringen av næringsutviklingen i byen, sier byrådsleder Monica Mæland.

Det har hun rett i. Dagens regelverk bidrar til å strupe lokaldemokratiet og hule ut det kommunale selvstyret.

Biltrafikk og parkeringsplasser i sentrum er blant de lokalpolitiske sakene som engasjerer velgerne i Bergen mest. Da bør de reelle beslutningene tas av byens folkevalgte politikere, og ikke av det statlige embetsverket i Oslo. Hvis beslutningene ikke holder mål, får politikerne beskjed ved neste lokalvalg. Det kalles demokrati.