Et åpnere landskap
PÅ FORSOMMEREN beklaget jeg meg i en kommentar over at valget i Bergen lå an til å bli dørgende uinteressant. Høyresiden fikk så stor oppslutning på BTs junimåling at det eneste spenningsmomentet var hvilke av de andre borgerlige partiene Høyre ville ende opp med i byråd. Walk over er like lite spennende i politikken som det er i idretten.
NÅ ER DET kommet mer bevegelse i feltet. På dagens BT-måling går Høyre markert tilbake fra rekordnivået på forsommeren, og forskjellen mellom byens største parti og Arbeiderpartiet reduseres fra tolv til drøye tre prosentpoeng. Frp går noe frem, men ligger fortsatt langt bak resultatet fra kommunevalget for fire år siden. Den sittende byrådskonstellasjonen Høyre, Frp og KrF taper ett sete, og Høyre har ikke lenger flertall med Venstre og KrF, slik de hadde det i juni. Ap og Harald Schjelderup øyner et lite håp.
OG LIKEVEL: Mens noen vil ha ventet store velgerskred, er det normaliteten og kontinuiteten som er de mest slående trekkene ved dagens måling. Høyres tilbakegang fra rekordnivået på forsommeren er knapt uventet, men det er verdt å merke seg at partiet fortsatt ligger seks prosentpoeng over valgresultatet i 2007. Aps fremgang på det som kan være en sympatibølge etter Utøya er beskjeden og vel innenfor feilmarginen, mens Frp – som mange allerede har kåret til valgets taper – altså går frem, om enn beskjedent og til et nivå som partiet ikke vil være fornøyd med ved valg. 22. juli har slett ikke snudd opp ned på partioppslutningen mellom de syv fjell.
DET ER i virkeligheten ikke så overraskende. Velgerne har vist i andre målinger etter terroraksjonene at de vet å skille mellom nasjonale og lokale valg. Nasjonalt har terroren åpenbart satt i gang visse svingninger i opinionen, men den får neppe særlig mange bergensvelgere til å skifte syn på kollektivtrafikk eller skolenedleggelser i hjembyen.
Det er også verdt å merke seg at innvandring og integrering ikke står høyt oppe på noens prioriteringsliste ved valget i Bergen, ei heller for Frp. Valget er og skal være lokalt, og bergensvelgerne tilbys heldigvis klart forskjellige lokalpolitiske programmer å ta stilling til. De forskjellene teller trolig mer enn den nasjonale stemningsbølgen.
EIENDOMSSKATTEN er ett eksempel: Mens det sittende byrådet går inn for å få fjernet eiendomsskatten helt, er opposisjonen tydelig på at den skal opp. Harald Schjelderup lover en ekstra skattemillard til skole og eldre de fire neste årene, noe som kan selge blant velgere som har sett seg lei på offentlig armod rundt omkring på byens skoler og sykehjem.
På den annen side: Det er sjelden lett å vinne valg på løfter om mer skatt – og slett ikke i en blå by som Bergen. I Oslo har Ap (og SV!) symptomatisk nok feiget ut, og går til valg med en garanti mot å innføre eiendomsskatt. Det er ikke veldig vanskelig å begripe kalkulasjonene som ligger bak.
SÅ ER DET grunn til å minne om at det gjenstår tre uker av valgkampen, og at Arbeiderpartiet først nå kommer med for alvor. Partiet har tapt viktig tid, men har en stor organisasjon å trekke på, og vil kunne mobilisere fra en posisjon av velvilje og medfølelse blant mange velgere.
Og hva med Jens-effekten? Mye av den positive oppmerksomheten Ap opplever knytter seg utvilsomt til statsministeren som person, som har styrket autoritet etter å ha vist storhet i møte med terroren.
I morgen deltar Jens Stoltenberg i sin første partilederdebatt, og partilederdebatter er alltid viktige, selv ved lokalvalg. Så begynner valgturneen hans rundt omkring i landet. Det er litt spenning i luften – også i Bergen.