”Fingrene fra Kjøttbasaren, kjeltringer!”

Klikk på faksimilen

BERGENS TIDENDE OG MORGENAVISEN 1965:

Kjøttbasaren skulle rives og et nytt Folkets hus bygges på tomten!

 Knapt til å tro i dag, men en realitet i 1965, da Arbeiderpartiet og Samorganisasjonen ønsket kjøtthallen byttet ut med et høyhus med fagforeningskontorer.

“Mot Torvalmenningen vil det nye Folkets hus få en høyde på 9 etasjer”, skrev Bergens Tidende, men virket ikke særlig sjokkert.

Det var Samorganisasjonen som så muligheten for en sentral plassering for et nytt Folkets hus, og Arbeiderpartiets politikere i bystyret var helt enig. Høyre derimot helt uenig.

Og protestene kom. “Skal Torget ødelegges?”, spurte Per Jahn Lavik  i et innlegg Bergens Tidende. Det bygges stort og tenkes smått, mente han.

Han kalte den planlagte rivingen av Kjøttbasaren  en “endelig og uopprettelig lemlestelse …” av miljøet i området. Og la til at “Eiendomsrett ikke bør være det samme som ødeleggelsesrett”.

Protestene strømmet på. Arkitekt Ole Landmark fylte 80 år i de dager og benyttet jubileumsintervjuet i Morgenavisen til følgende salve: “Fingrene fra Kjøttbasaren, kjeltringer!” Kjøttbasaren omtalte han som “denne herlige bygningen med særpreg og personlighet”.

Også arkitekt Kristian Bjerknes, mannen bak Gamle Bergen, rykket ut til forsvar for Kjøttbasaren. Det samme gjorde Fortidsminneforeningen.

Professor Robert Kloster skrev i juni 1965 en lang artikkel i Morgenavisen om tilsvarende feilgrep som tidligere var gjort i Bergen, og påpekte: “Det er dette vi er i ferd med å gjøre engang til: reise et bygg ut fra kortsiktige nyttehensyn.”

Tilsynsrådet for byens utseende hadde heller ikke fått seg forelagt saken, viste det seg.

Mange av byens kulturpersonligheter reagerte med skrekk og vantro.

“La Kjøttbasaren stå!”, lød en overskrift i BT i august 1965.  “I stedet for denne Torgets maleriske østfond, som er så fint avstemt mot Fløifjellets farger, vil man nå oppføre en høyblokk på 8-10 etasjer som på en skjemmende måte vil dominere byens pittorske torg”, het det.

Blant de mange underskriverne var folk som arkitekt Halfdan B. Grieg, dosent Arnljot Strømme Svendsen, direktør Gerhard Sundt, skipsmekler Christen K. Gran, komponist Sverre Jordan, redaktør Ingem. Fænn og direktør August D. Michelsen. Fornuften seiret til slutt, og i stedet for å bli revet, ble Kjøttbasaren fredet.

 Selv Samorganisasjonen og Arbeiderpartiet puster vel lettet i dag!

Kan du tenke deg Bergen sentrum uten Kjøttbasaren?

Kommentarer