BA 1946. Klikk på faksimilen.
For norske kvinner som slo lag med tyske soldater under
– og like etter – krigen, var det lite forsoning å hente.
I januar 1946 ble det funnet fire unge jenter
hos internerte tyskere i ubåtbunkeren på Laksevåg.
De var mange som jevnlig besøkte bunkeren,
forklarte de i avhør. BA rapporterte om funnet:
«Under en rassia ble det oppdaget at i et av rommene var det
dobbel paneling, slik at den ytterste veggen fungerte som skyvedør.
Mellom disse panelingsveggene plukket en fram 4 jenter – den yngste
av dem var bare 14 år», fortalte avisen, ganske indignert.
De fire jentene tilsto at de var en del av en gruppe på 13 som var hyppige gjester hos tyskerne.
«… flere av dem er under den kriminelle lavalder», fortalte avisen – like indignert.
Også internerte menn fra østeuropeiske land holdt lokale jenter i frivillig skjul i leirer i Bergen, fremgår det av avisartikler fra den tiden.
Samtidig ble det avslørt at en annen gruppe «tøser», som de ble kalt, reiste på nattlige besøk til tyskernes forlegning på Florvåg. De ble hentet med båt i Nyhavn og fraktet til Askøy, i ly av mørket.
«3 av dem er blitt pågrepet på fersk gjerning – så å si – i det de sto og ventet på transport i Nyhavn vel utstyrt for turen med 6 langebrød og fem flasker akevitt. Jentene ble arrestert, men tyskerne som skulle hente dem kom ikke denne natten», kunne forskrekkete bergensere lese i BA.
Det ble bebudet et kraftig oppgjør for tyskerne, både fordi de forlot sitt avgrensede område, og fordi de hadde hatt samvær, som det het, med mindreårige.
Hvilken straff jentene eventuelt fikk, er det vanskelig å finne noen dokumentasjon på.
I samme avis forekommer en artikkel om norske kvinner som like etter krigen giftet seg med internerte tyskere. Også denne artikkelen dokumenterer den fullstendig uforsonlige holdningen disse kvinnene ble møtt med. I artikkelen heter det i overskriften: «Et gløtt bak kulissene som bør være et varsko». Deretter forklaringen:
» … som kjent blir alle norske kvinner som politiet treffer på i eller i nærheten av slike interneringsleirer, arrestert, og gleden for tyskerne blir ikke av lang varighet. Når de gifter seg med dem er saken en annen. Fem og fem tyskere slår seg derfor sammen, og bestemmer at en av dem skal ekte en norsk pike, som på den måten får innpass i leiren, hvoretter de morer seg med henne som leketøy alle fem!»
Norske kvinner som hadde fraternisert med tyskere måtte finne seg i lite respektfull omtale i avisene. Også i referatene fra landssviksakene, ble disse kvinnene gjerne omtalt i harselerende vendinger.
Har du en kommentar til måten aviser den gang behandlet saker som disse?
BA 1946. Klikk på faksimilen.