Sjømannsmonumentet – «En uskjønn vorte»

BT august 1954. Klikk på faksimilen.

 ”Et skulpturelt misfoster” og “en uskjønn vorte”. Sjømannsmonumentet på Torgallmenningen fikk gjennomgå da Bergens Tidende inviterte til debatt om monumentet i 1954 – fire år etter avdukingen i juni 1950. Noen mente ”osten” burde forvises til Nordnespynten.

Og det var ingen hvem som helst som kalte monumentet for “misfoster” , “vorte” og “ost”.

Komponisten og kapellmesteren  Sverre Jordan kalte det for “… geitosten på Torgalmenningen – denne formastelige og uskjønne vorte i Bergens så sjeldent vakre ansikt.”

Arkitekt Ole Landmark sa det slik: “Forslaget om å flytte Sjømannsmonumentet til Nordnes er ikke nytt. Det ble fremsatt første gang umiddelbart etter at undertegnede med gru hadde fått anledning til å betrakte det etter den høytidelige avduking.”

Det var Landmark som kalte monumentet for et skulpturelt misfoster. “En ost med kuriøse relieffer”, sa han. Som et sjømerke på Nordnes kunne det gi Sjømannsskolens elever “en sund latter” i frikvarterene – eller “en rensende forargelse”.

Billedhoggeren Sofus Madsen hadde også en mening om monumentet: “Som det nå er plassert, står det av ymse grunner ikke bra til Torgalmenningens rene linjer”, mente han – og foreslo Dreggsallmenningen som et bedre sted.

BT kalte Sjømannsmonumentet “et smertens barn”, og foreslo at rette vedkommende burde få det flyttet til en bedre plass – ut av syne, med andre ord.

Det var 7. juni 1950 at Sjømannsmonumentet ble avduket, i plaskende regn og med tusenvis av tilskuere under paraplyene. Da var det gått tolv år siden konkurransen om monumentet ble utlyst, i 1938. Det kom 45 utkast, og vinner ble Dyre Vaa. Det er finansiert av innsamlede penger, og var ment som landets nasjonalmonument over nordmenns innsats på havet fra Vikingtiden til det 20. århundre.

Monumentet vakte straks debatt, delvis på grunn av utseendet, delvis på grunn avstørrelse og  plassering. Mange mente at det ødela sikten på den store allmenningen, og at det derfor ikke fungerte estetisk.

Ved avdukingen i juni 1950 skrev Bergens Tidendes journalist Ragnvald Jørgensen følgende om plasseringen: “Det slår en straks at det ikke dominerer så sterkt at en kan tale om noe stengsel. Selv om Torvalmenningen ikke er en av byens lengste gater er den lang nok til et monument av disse dimensjoner.”

Godkjent av Bergens Tidende med andre ord. Fire år senere hadde avisen ombestemt seg: “Få det flyttet til en bedre plass.”

Forsvarer Sjømannsmonumentet sin plass på Torgallmenningen i dag?

Kommentarer