Med sladrespeilet som spion

BT 1938. Klikk på faksimilen.

BT 1938. Klikk på faksimilen.

Sladrespeilet var helt uunnværlig i ethvert møblert bergensk hjem på slutten av 1800-tallet.

«Dette så nyttige inventar var et mindre firsides speil, satt i en jernramme og festet mellem vinduene i husveggen med en kort stang», fortalte Adolph Berg i en artikkel i BTs lørdagsmagasin nr. 36 i 1938.

Ofte var sladrespeilet dobbelt, og da kunne det brukes av to personer – vanligvis kvinner – samtidig. Kvinnene, som ofte satt og strikket mens de fornøyet seg med speilet, kunne da se både oppover og nedover gaten, og de kunne informere hverandre om hva som skjedde i begge retninger.

«Her satt man trygt og ubemerket og behøvde bare løfte sine øine fra strikketøiet for å få rede på sine naboers leben og triben», fortalte Adolph Berg.

Skulle man som snarest en tur ut i kjøkkenet, kastet man gjerne først et langt og dvelende blikk i «spionen» for å få med seg så meget som mulig.

I artikkelen forteller forfatteren også om de bergenske vektere og deres vandring om natten. Ikke alle var like fornøyd med dem. Ofte satt de og sov i en kjellerhals, eller de skrek sine vers så høyt at ingen fikk sove.

» … det finnes flere som klager over at nattesøvnen stadig avbrytes av hyl som ligner ville dyrs», het det i avisen.

Klikk på faksimilene og les mer!

Kommentarer