I fem år hadde Bergens Tidende vært redigert av tyske nazister og norske medløpere. Tirsdag 8. mai 1945 kom freden, og onsdag 9. mai kom den første frie avisen. BT jublet med bergenserne. Journalist Esther Johannessen gikk rundt i sentrum og fornemmet stemningen:
“Flaggene ble igjen heist på de tusener av små og store stenger, og innvarslet en ny dag i fest og forventning”, skrev hun begeistret.
“Allerede fra tidlig på morgenen var folk på benene. Ikke den grå strømmen av krigstrette mennesker … Nei, festklædte mennesker, smykket med 17. mai sløyfer, nasjonale bånd og norske flagg på jakkeoppslag og i hånd”, het det.
I Bergen sentrum krydde det: “Størst var sammenstimlingen på Torgalmenningen, som er møtestedet i disse dagene. Berettiget oppsikt vakte et kjempebilde av kong Haakon på Sundt-bygningens fasade. Dette bildet som vi i en årrekke har måttet hemmeligholde …”
Klokken 15 skulle Englands statsminister Winston Chrurchill og kronprins Olav tale på radio. Folk toget mot Festplassen, “hvor et høyttalerarrangement skulde gjøre publikum delaktig i den store begivenhet. Festplassen var et bølgende menneskehav, som i høytidsstemt forventning imøteså stunden”.
Klokken 16 begynte byens kirkeklokker å kime. “Det fylte oss med en vidunderlig takknemlig følelse. Det var som brystet vilde sprenges – kirkeklokkene som ringte freden inn. Ringte inn i alle hjerter, inn i alle hus og stuer”, skrev Esther Johannessen – rørt.
Mange av krigens blendingsgardiner ble brent på store bål, det var ett bål på Bjørnsonshjørnet på Kronstad og ett utenfor Fanahallen.
“I går aftes hadde bergenserne den opplevelse å se byen sin i full belysning. Mørketiden var forbi og lommelyktene med den. ” … og folk drev rundt i de opplyste gatene og frydet seg før de sluttet av den begivenhetsrike dag, 8. mai”, het det i Bergens Tidende. En ny tid var begynt. Fredstiden.
I dagene og ukene som kommer, kan du lese flere artikler fra byens aviser fra dagene etter at freden kom. Klikk på faksimilen.