Da freden begynte – 1

, 28. oktober 2011,
BT 9. mai 1945. Klikk på faksimilen.

I fem år hadde Bergens Tidende vært redigert av tyske nazister og norske medløpere. Tirsdag 8. mai 1945 kom freden, og onsdag 9. mai kom den første frie avisen. BT jublet med bergenserne. Journalist Esther Johannessen gikk rundt i sentrum og fornemmet stemningen:

“Flaggene ble igjen heist på de tusener av små og store stenger, og innvarslet en ny dag i fest og forventning”, skrev hun begeistret.
“Allerede fra tidlig på morgenen var folk på benene. Ikke den grå strømmen av krigstrette mennesker … Nei, festklædte mennesker, smykket med 17. mai sløyfer, nasjonale bånd og norske flagg på jakkeoppslag og i hånd”, het det.
I Bergen sentrum krydde det: “Størst var sammenstimlingen på Torgalmenningen, som er møtestedet i disse dagene. Berettiget oppsikt vakte et kjempebilde av kong Haakon på Sundt-bygningens fasade. Dette bildet som vi i en årrekke har måttet hemmeligholde …”
Klokken 15 skulle Englands statsminister Winston Chrurchill og kronprins Olav tale på radio. Folk toget mot Festplassen, “hvor et høyttalerarrangement skulde gjøre publikum delaktig i den store begivenhet. Festplassen var et bølgende menneskehav, som i høytidsstemt forventning imøteså stunden”.
Klokken 16 begynte byens kirkeklokker å kime. “Det fylte oss med en vidunderlig takknemlig følelse. Det var som brystet vilde sprenges – kirkeklokkene som ringte freden inn. Ringte inn i alle hjerter, inn i alle hus og stuer”, skrev Esther Johannessen – rørt.
Mange av krigens blendingsgardiner ble brent på store bål, det var ett bål på Bjørnsonshjørnet på Kronstad og ett utenfor Fanahallen.
“I går aftes hadde bergenserne den opplevelse å se byen sin i full belysning. Mørketiden var forbi og lommelyktene med den. ” … og folk drev rundt i de opplyste gatene og frydet seg før de sluttet av den begivenhetsrike dag, 8. mai”, het det i Bergens Tidende. En ny tid var begynt. Fredstiden.
I dagene og ukene som kommer, kan du lese flere artikler fra byens aviser fra dagene etter at freden kom. Klikk på faksimilen.

Kommentarer

  • Dag Bjørndal

    Hei Truls!
    Det kan da ikke ha vært bare-bare for journalist Esther Johannessen å gå rundt i sentrum å «fornemme stemningen»? På den ene siden kan ikke bergenserne ha vært entydig positiv verken til fruen eller avisen, vil jeg tro.
    Og selv om krigen var over må det vel også – i det minste på denne dagen – ha sittet igjen en del av nazivennene i avisen?
    Det kunne være interessant å få vite noe om overgangen fra naziavis til «normal» og hvordan dette ble møtt av byens befolkning. Hvor lenge satt de nazivennlige etterpå, f.eks. Dette vet jeg ingen ting om, men det kunne ha vært interesasant å vite.

    • Piddien

      Enig med deg der.
      mvh piddien

    • Truls Synnestvedt

      Hei Dag! Takk for bidraget, interessant. Du har jo selvfølgelig rett i at det var mange andre følelser ute og gikk enn bare de som kom i avisen – men utgangspunktet for bloggen er på en måte bare å referere artikler fra avisene, uten å kommentere for mye. Men jeg ser at det forekom en ganske bitter strid mellom BT og BA ganske umiddelbart etter frigjøringen. Jeg skal hente frem noe av det, ja!
      Truls

      • Svein-atle Stendal

        Jeg må fortelle at min far var allerede om kvelden 7.mai var min far på plass på Torgallmenningen utenfor Sundt-bygget. Om bildet av kongen var kommet opp allerede da – vet jeg ikke, men min far fortalte at fullt væpnete tyskere kjørte innemellom folkemengden uten å gjøre noen utfall. Folk passet vel på å ikke provosere dem mens siyuasjonen ennå var ustabil.

  • MKP-mann

    Vanskelig for dagens nordmenn å uten videre skjønne begeistringen for freden, når hele øst_Europa var innlemmet i Sovjet. Verden ble kvitt nazistene, men diktaturet i øst ble bare erstattet med et nytt. Men på den tiden var jo Sovjet en av våre allierte, så slik sett..
    En måte å se det på er at krigen først sluttet i 1989 da muren falt. Klart vi skylder Sovjet mesteparten av takknemligheten for at nazistene ble slått. Så mange motstridende tanker har vel vært i de få informertes hoder i disse idag fjerne dagene.

  • Inga

    Godt poeng, Åsta! Alle burde hatt varm skolemat, hver dag! Hilsen lærer- Inga og klasse 8c

  • Emma

    Erdal Ungdomsskole har også kantine, men de serverer ikke varm mat. De selger mye kaldt, og har vannkokere for dem som vil spise nudler, men ingenting som er ferdig tilberedt.

    Jeg gikk på skole i England i fem år, og jeg føler at jeg ytet mye bedre da enn jeg gjør nå. De hadde variert, billig mat, og alt vi måtte gjøre var å ta med oss 50 kr om mandagen. Det fungerte utrolig bra, og alle lærte mye fortere.

    Nå for tiden tar jeg ikke med matpakke for skolen. Jeg har ikke tid (ikke engang kvelden før) til å smøre matpakke, og siden vi får gratis frukt på skolen vil jeg mye heller gjøre det å bruke penger på eple eller banan. Jeg merker likevel at konsentrajonen kunne vært mye bedre.

    Jeg tror grunnen til at så mange føler at de lærer mer hjemme er både fordi de blir forstyrret mindre, men også fordi man spiser en varm middag hjemme, noe man ikke gjør på skolen.