Da fangene kom hjem i 1945

, 31. oktober 2011,
BT 28. mai 1945. Klikk på faksimilen.
BT 28.5. 1945. Klikk på faksimilen.

Det var gripende scener på jernbanestasjonen i Bergen om formiddagen mandag 28. mai 1945. Det var studenter, brannfolk og de 41 gjenlevende fra Telavåg som kom hjem fra tyske konsentrasjonsleirer.

«Toget var noe forsinket og kom først klokken 10.40. På det tidspunkt var det samlet tusener av mennesker omkring plassen fremfor jernbanestasjonen», skrev BT. Her hadde også mange av de pårørende tatt plass.

«Så hørtes toget, et øyeblikk etter kunde en se lokomotivet, pyntet med grønt og to små norske flagg, og toget rullet langsomt inn på stasjonen», het det. Samtidig spilte Divisjonsmusikken opp med «Sønner av Norge», da de første frigitte fangene steg ut av toget.

«Barn ropte på far, og kvinner med blomster i hendene styrtet gjennom folkestimmelen for å komme fram til sin kjære mann eller sønn eller bror. Det var velkomstscener som alle måtte bli grepet av», skrev BT.

Da velkomstscenene hadde lagt seg, ønsket fylkesmannen alle velkommen hjem og Studentersangforeningen ledet av i «Ja, vi elsker». En av de hjemkomne studentene, Erik Grieg, talte og mintes de som ikke kom hjem, de som døde i tyske fangeleirer.

Klikk på faksimilene og les mer!

Les flere avisartikler fra 1945 på: www.bergensiana.wordpress.com

Kommentarer

  • Herre M Skaper

    Min far ble arrestert av Gestapo i mars 1941 og ble befridd fra tysk fangenskap av De hvite bussene til grev Folke Bernardotte. Han var en av 16 overlevende fra en motstandsgruppe med 36 medlemmer kjent som ALVÆR gjengen. De var så utsultet etter over FIRE år i ‘Natt og tåke’ at de måtte fetes opp i Danmark i en måned etter krigen var slutt. Ingen stor mottagelse ventet då de kom hjem, så vidt eg vet. ikkje fikk de noe hjelp av sammfunnet heller i årene som fulgte. Krigserstatningen som Tyskland betalte dem for overgrep og slavearbeid for det tredje riket i de fire årene fikk de i 1960. Staten tok 50% i skatt… En verdig ‘belønning’ for å ha satt eget liv og helse på spill for friheten vi alle ser på som selvsagt.

    • Anonym

      Tragisk historie men dessverre ikke uvanlig. Der var mange som gjorde en formidabel innsats under krigen som aldri har fått noen form for anerkjennelse. I ettertid så kan det for mange se ut som at det kun var nikkersadelen i Oslo som vant krigen. Det er på tide at sannheten om hvem som gjorde hva kommer frem. Det triste er at de fleste av de «virkelige» heltene er gått bort. Likevel bør historiene deres komme frem.