BA 25.9. 1945. Klikk på faksimilen.
BA 25.9. 1945. Klikk på faksimilen.
I juni 1945, fem uker etter at det var blitt fred, gikk Bergens Arbeiderblad løs på Bergens Tidendes holdning til N.S. og tyskerne under krigen. BT hadde skritt for skritt latt seg nazifisere, mente BA.
«Skal der legges et glemselens slør over avisene (aviseierne og journalistene) som fortsatte og spredte nazismens gift ved å følge fiendens og kulturdepartementets minste vink?», het det i et leserinnlegg i avisen.
Men BT fikk støtte fra Morgenavisen, som mente at BA var i «nøyaktig samme situasjon» som Bergens Tidende, ettersom de begge fortsatte å komme ut etter invasjonen 9. april 1940.
Men i motsetning til de to andre avisene, ble BA stoppet av Hirden 5. februar 1941, og kom ikke på gaten igjen før 9. mai 1945.
BA nølte heller ikke med å slå tilbake. «Benyttelsen av et slik argument viser hvor dypt Morgenavisen sank i naziløgnen», skrev avisen. Det var avisfeide i Bergen.
Så kom Bergens Tidende på banen, 25. september 1945. BT hevdet at Arbeiderpartiet drev «uredelig valgagitasjon», og at «Hverken Torsvik (redaktør i BT) eller noen annen i Bergens Tidende er ansvarlig for den av n.s. og okkupasjonsmakten med makt insatte redaktør Schreiners handlinger og skriverier.» BT pekte på at mange norske aviser utkom etter 9. april 1940. «Det var ansett som en plikt for bedriftene å holde sine arbeidere og funksjonærer i bedrifter og fremfor andre avisene», het det. I et opprop som bl.a. var underskrevet av byens ordfører het det at «avisene må holdes i gang fordi samfunnet trenger dem.» BT hadde slått tilbake.
Men BA kom på banen igjen samme dag, med et tilsvar, og der var det ingen kjære mor. Først hevdet BA å kunne tilbakevise en del påstander i BT-artikkelen. Deretter het det, kort og brutalt, at «Bergens Tidende lot seg skritt for skritt nazifisere. Det lot seg tvinge inn i et samarbeid som mer og mer preget avisen. Mens 25. september ble en vekker for hele det norske folk hvis kampvilje ble vakt i stadig stigende grad, mistet B.T. enhver kamplyst. Det gled passivt med. Til slutt ble det et 100 pst. naziorgan. Den vesentligste del av bladets redaksjon forsatte under Vidkun Nitter Schreiner og avfant seg med å bli redskap for nazifiseringspolitikken og bidro til den folkeforgiftning som fant sted og som Bergens Tidende høstet økonomisk profitt på. Fastholder De fremdeles at vi står i samme stilling, hr. Torsvik?», spurte BA.
Hardere ord gikk det neppe an å bruke, kampen mellom de to avisene må antakelig ha opptatt hele byen. Men BT lå lavt og ga uttrykk for at avisen ville avvente synspunktene til den regjeringsoppnevnte kommisjonen som skulle granske alle norske avisers forhold under krigen.
Les flere artikler BA vs BT på:
Klikk på faksimilene og les mer!
