VG 7. mai 1981.
Belfast i april 1981. IRA-aktivisten Bobby Sands lå døden nær i Maze-fengslet. Han hadde sultestreiket i ca. 60 døgn.
Det gikk mot en eksplosjon av vold og blod når Sands kom til å dø. Jeg ble sendt til Nord-Irland for VG.
Bobby Sands (27) hadde sittet i fengsel i fire år etter et bombeattentat. Han hadde ti år igjen å sone av dommen på 14 år. Han og 440 andre IRA-fanger krevde å bli behandlet som politiske fanger, ikke som terrorister. I slutten av april 1981 veier han bare 45 kilo. De eneste som kan redde livet hans er IRA-ledelsen i Nord-Irland, hvis de gir ham beskjed om å innstille sultestreiken. Det gjør de ikke.
I løpet av to uker i Belfast sender jeg hjem 20-30 reportasjer, etter hvert som dramaet utviklet seg.
«Han er blitt så tynn at albuene og andre knokler må bandasjeres», het det i en av reportasjene.
«Nord-Irland eksploderer når Bobby Sands dør», skrev jeg i VG. Og han døde, 5. april. Han døde med et gullkrusifiks i hendene, en gave fra Paven ble det sagt – og begravelsen ble gjort til et propagandanummer av de store, med titusenvis av katolikker i Belfasts gater. Politiet hadde erklært unntakstilstand. 70 nye fanger hadde umiddelbart erklært seg klare for å sultestreike til døden tok dem.
For en norsk journalist var det dramatisk å oppleve Belfast i brann. Den mest dramatiske jobben jeg noensinne hadde, i løpet av 40 år i avis.
To år senere fikk Belfast-jobben et etterspill for meg. Jeg var på tur i Egypt og Israel med en stor gruppe nordiske journalister. Ved en middag på et hotell spurte jeg en kvinnelig kollega fra en Stockholm-avis om hvordan det gikk med korrespondenten som hadde dekket sultestreiken i Belfast for avisen i 1981. Han hadde virket engstelig og nervøs og redd de siste dagene i Belfast. Men jeg reiste hjem til Norge et par dager før han skulle tilbake til den svenske avisens London-kontor.
Det gikk ikke så veldig bra med ham, kunne min svenske kollega fortelle. Han var død. Han hadde hengt seg på hotellrommet sitt i Belfast, antakelig en dag eller to etter at jeg reiste hjem.
Bobby Sands gikk ikke alene i døden.
KLIKK PÅ FAKSIMILENE, OG LES MER.
MER BERGENSIANA PÅ www.bergensiana.wordpress.com
