BT september 2002. Klikk på faksimilen.
Ja, det ble alltid «happy end» i Fanahallen. På en eller annen måte. Enten du var med kameratgjengen på Roy Rogers, Zorro eller «Far til fire». Eller du satt på 18. og siste benk med kjæresten og så «Rotløs ungdom» med James Dean eller «Jailhouse Rock» med Elvis.
Fanahallen er bare et annet navn på barndommen og ungdommen til alle oss som vokste opp på Landås i 1950- og 1960-årene. Hver helg mistet vi pusten i køen utenfor, når vi skulle på «Treen» eller «Femmen». Senere lurte vi oss forbi Ivar’en og Snippen med forfalsket legitimasjon, for å se Doris Day og Gina Lollobrigida. Og når vi ble litt eldre, sånn ca. femten, var det å sitte halvannen time svett hånd i hånd med en eller annen kjæreste, og deretter spasere svermetur rundt Langhaugen …
I 1985 var det slutt for Fanahallen, etter start i 1935. Den fungerte som enn reprisekino for kinoene i Bergen. Men for mange ble den mest av alt et uttrykk for en uskyldstid, full av inntrykk som aldri skulle blekne …
KLIKK FAKSIMILEN OG LES MER!
MER BERGENSIANA PÅ: www.bergensiana.wordpress.com
