BT desember 2002. Klikk på faksimilen.
Jonnemann sin gamle mor, madam Felle, hun som hadde «øl te selle» der ute i Sandviken. Hvem har ikke sunget om skjenkestuen hennes? Og hvem har ikke sunget om denne Jonnemann, født i 1862 og døpt for Jahn Peder Felle. Bare Jonnemann på folkemunne.
Uteseilende fyrbøter var han, og gift med en enke i et barnløst ekteskap. Men fullt så barnløs som hele Sandviken og halve Bergen har trodd han var, var han nemlig ikke. Det kunne BT fortelle i desember 2002.
Jonnemann hadde nemlig hatt et amorøst eventyr med tjenestejenten Henriette Lorence Larsdatter (født 1861) fra Florø. Noe som resulterte i en sønn, som to år gammel i 1893 ble sendt fra Sandviken til fosterforeldre i Sunnfjord. Utroskapen måtte skjules. Og det ble den, ganske lenge …
Men så, på slutten av 1980-tallet, begynte Felle-familien i Sunnfjord å lure på om de kanskje hadde slektsbånd til en viss madam Felle i Sandviken i Bergen. Og da det viste seg å stemme, kom de mannssterke til avdukingen av madam Felle-statuen i mai 1990.
«En utrolig artig historie, at Jonnemanns etterkommere viste seg å leve i hopetall i Florø», jublet lokalhistoriker Jo Gjerstad til Bergens Tidende 13. desember 2002. Det var boken «Historien om madam Felle og Sandvikens skjenkesteder» som han i 1989 laget sammen med Svein Tangseth og Christopher Harris som fikk Sunnfjord-Fellene ut av skapet ….
Den luringen, Jonnemann …
KLIKK PÅ FAKSIMILEN OG LES MER!
MER BERGENSIANA PÅ: www.bergensiana.wordpress.com
