TAR DEG TIL BØRS: Facebooks gründer Mark Zuckerberg. ARKIVFOTO: JEFF CHIU/AP/SCANPIX
Du skal på børs. Du er verd 727 kroner og er svært omsettelig.
Hør her. Facebooks aller største verdi er ikke gründer Mark Zuckerbergs hjerne. Det er du og jeg og alle andre som legger våre personopplysninger og foto så skamløst fra oss på nettstedet, som utgjør Facebooks grunnkapital.
Snart legger Zuckerberg selskapet ut på børs, uten å spørre oss først. Hva syns dere om det da, alle mine 2,6 millioner norske Facebook-kolleger?
Facebooks børsnotering senere i vår er den store buzz’en på Wall Street og omegn denne uken. Selskapets verdi anslås nå til mellom 75 og 100 milliarder dollar. Ved børsnoteringen skal selskapet kunne hente inn anslagsvis ti milliarder dollar, eller ca. 60 milliarder kroner – etter dagens kurs.
Den kan bli en av de største børsdebutene i amerikansk historie. Og utenfor døren til jubelkoret står vi brukere med vår gratis profil i hånden. Vi får ikke smake sjampisen en gang.
Dagens Næringsliv har, basert på Facebooks introduksjonsverdi, anslått at verdien av en gjennomsnitts norsk Facebook-profil er om lag 727 kroner. Stusslig, men sånn føles det å bli redusert til digital handelsvare.
Oljefondet bør kanskje vurdere å kjøpe en andel tilsvarende antallet norske Faceboook-brukere, for å sikre dine og mine økonomiske interesser i selskapet. 727 kroner pr. norske bruker utgjør 1.890.200.000 kroner. Avrundet til 1,9 milliarder kroner. Peanøtter.
Selv om Oljefondet neppe ville tape penger på investeringen sin, er dette er likevel banale fantasier. Facebook-medlemmer regner ikke på sin egenverdi på den måten. Ingen kan sette en fastpris på personvernopplysninger.
Det er våre liv og levnet det handler om, alle våre gleder, sorger, opplevelser, forelsker, fascinasjon, hat, empati, raseri, opprør og medfølelse, som vi så raust gjør til Facebooks eiendom – uten sperrer. Og som Facebook bruker til å konstruere annonseprofiler spesielt rettet mot oss.
I neste uke avholdes ”Social Media Week” i 12 store verdensbyer, fra Hamburg og Hongkong til Singapore og San Francisco. Det er et digert globalt arrangement, der eksperter, forskere, innovatører, utviklere, programmerere og vanlige brukere samles for å diskutere nye planer, nye tenkemåter – og ikke minst nye forretningsideer for sosiale medier.
Det er fremdeles mye fokus på det ideologiske aspektet. Nettverksbygging som demokratiskaper, sosiale mediers rolle i samfunnsomveltning, utveksling av kunnskap, åpenhet og vennskap.
Men betegnende nok handler svært mange av programpostene om ”business”. Om hvordan produsenter og markedsførere kan ta i bruk det vanvittig takknemlige Facebook for å skape goodwill, markedsandeler og salgsstrategier.
Sosiale medier er over det begeistrede barnestadiet, og på full fart inn i voksenlivets verdiverden. Til konfirmasjonen vanker en uforholdsmessig svær og ufortjent pengegave.
Vi får ikke smake sjampisen en gang
I USA har flere tenkere lansert ideen om at Facebook og andre sosiale medier bør betale sine brukere for informasjon. Forsker og forfatter Jaron Lanier ved University of Southern California er bekymret for at folk som er heldige nok til å jobbe for Facebook, ”blir rike på brukergenerert innhold”.
Han mener at jo mer penger som tilfaller dem som bygger nettverkene, jo mer blir samfunnet forvrengt og delt. ”Verdiene her kommer fra folket, ingenting av dette har skapt seg selv”, som han så vakkert sier. Lanier frykter alvorlig sosialt tilbakeslag, dersom vi ikke får rettferdige økonomiske ordninger for sosiale medier.
Økonomiprofessor Yannis Ioannides ved Tuft’s University mener Facebook og andre sosiale medier bør konstruere en ”toveis finansiell gate” med brukerne sine. Facebook kan for eksempel begynne å betale folk som skaper innhold på Facebooks sider. Det høres naivt, men rettferdig ut.
Kanskje Facebook trenger konkurranse, fremfor alt. LinkedIn, Twitter, Google+ og andre sosiale medier prøver og pleier sin egen særegenheter, men makter ikke å bli reelle alternativ.
Men her er en forretningsidé: Et brukerstyrt, community-inspirert sosial nettsted, der deling er viktigst, stjeling er tabu, og alle som kan kode og utvikling kan bidra med forbedringer og utvidelser i åpent lende. Et sosial nettverk med trykk på det sosiale, ikke det kommersielle – annonsefritt og med høytidelig løfte om aldri å selge seg til styrtrike investorer. Det er lov å drømme.
Mark Zuckerbergs verste mareritt akkurat nå må være at millioner av mennesker blir så provosert at de fjerner alle sine personopplysninger fra Facebook, for godt – rett før børsnoteringen. Det vil redusere markedsverdien av selskapet betraktelig, og ikke minst gjøre Facebooks omdømmeproblem ekstra synlig.
Det kommer selvfølgelig ikke til å skje. Protestene mot børsnoteringen og kommersialiseringen er iltre, men spredd tynt utover kloden. Selvpromovering er hot, personvern er not.
Dette vet Facebook-sjefen så inderlig vel. Dessuten har han tjent 48 millioner kroner hver eneste dag siden han opprettet nettsamfunnet i 2004, og har til salt i avokadosalaten. I fjor hadde Facebook en milliard dollar i overskudd. Det er ikke akkurat pengenød som driver denne børsnoteringen.
For meg vil Zuckerberg ikke lenger være en kul kamerat i Converse og Calvin Klein, men en rå kapitalist som selger meg til høystbydende.
Zuckerberg er ikke min kompis lenger.
