Journalistene har glemt at de er her for å tjene fellesskapet, mener fagutvikler Jerry Monti (bildet) ved University of Berkeley i California.
- Hvordan takler tradisjonelle aviser sosiale medier?
- Sosiale medier er svært viktige for journalistikk nå. Folk er mye lenger på sosiale medier enn på nettaviser. De er langt mer engasjert i sosiale medier enn de er i tradisjonelle nyhetskilder. Tradisjonell journalistikk har skilt seg fra ideen om at journalistikk skal gjøre samfunnet til et bedre sted å leve. Her i USA er nyhetsorganisasjonene nesten tydelig i sin motstand mot denne måten å tenke på, og som et resultat av dette, blir det stadig færre journalister, færre redaksjoner og flere aviser som stenger dørene sine for godt.
- Er sosiale medier et tidsskille for journalistikk?
- Jeg tror det. Ideen om at den lokale avisen er der for å tjene fellesskapet, var sterk her tidligere. Den gangen var journalister mest opptatt av å holde fakkelen opp mot korrupsjon, svik, dårlig helse og elendige levekår. I dag er de mer opptatt av å rapportere tørre fakta, de ønsker ikke å delta i samfunnsbygging eller fellesskap. Alt i alt fungerer de mer som et vanlig renseri – de fjerner smuss og flekker, men berører ikke folks liv.
- Hvordan håndterer nyhetsorganisasjonene i USA tilbakegangen?
- De har panikk, selvfølgelig. Når du går fra å være en monopolbedrift til å bli en handelsvare, så er det en enorm endring. Senest denne uken har ærverdige Washington Post skåret ned på ressursene til gravende journalistikk. Den grandiose visjonen av hvordan avisen var, er borte. Det er ikke fordi økonomien er dårlig, men fordi de ikke klarer omstillingen. Dette er typisk økonomisk darwinisme.
- Hvordan bør mediehusene bruke sosiale medier?
- En stor del av jobben er å ta tak i den nye omgangsformen, og analysere seg frem til hva som engasjerer fellesskapet. Det korte svaret er at det å betjene fellesskapet, gi folk informasjon de kan bruke, skaper lojalitet. Dette er ikke vanskelig i det hele tatt. Det er bare så vanskelig å få tradisjonelle journalister til å endre seg. De er ikke unike, alle yrkesgrupper sliter med lav endringsvilje. Men for journalister får det klart målbare resultater, i form av mindre lesning og synkende opplag.
- Dersom journalistikken flytter til sosiale medier, vil ikke det få stygge konsekvenser for den kritiske og gravende journalistikken?
- Jeg tror ikke at den blir svekket. Heller tvert imot, at den blir styrket og fremhevet, nettopp fordi sosiale medier inviterer til åpenhet og deling. Men dette handler også om penger – det koster svært mye å drive undersøkende journalistikk. The New York Times har ressurser til det, men de regionale avisene har gitt seg helt. Jeg kan ikke huske sist vår lokale avis, The San Francisco Examiner, hadde en stor avsløring.
- Hva tenker du om Facebooks voksende makt over journalistikken?
- Facebook produserer ikke informasjon selv. Utfordringen blir hvordan man filtrerer den enorme mengden informasjon andre legger ut der. På Facebook vil du trolig heller lese artikler en av dine venner anbefaler deg å lese, enn at du selv må lete etter artikler om tema som opptar deg. Vennene dine og folk du stoler på blir ditt eget filter. Siden alle har forskjellige interesser, fører det til at du får forskjellige filtre for informasjon om ulike tema. På den måten blir ikke avisen et naturlig og troverdig filter for kunnskap lenger. Vi stoler tross alt mer på våre venner enn på en redaksjonell prioritering.
- Hvordan forholder universiteter som Berkeley seg til denne endringen i journalistikk?
- For ti år siden lærte vi folk å skrive, og resultatet av skrivingen ville bli trykket i avis eller fremført på TV. Nå lærer vi studentene å fortelle historier ved å bruke digitale verktøy, som bildespill, video og interaktiv grafikk. Hensikten er å få innholdet til å formidle kunnskap, slik at det kan samle publikum til diskusjon og fellesskap. Det å gjøre folk i stand til å bruke informasjon til å gjøre noe for samfunnet, er hovedmålet.
- Kan dette føre til bedre og mer objektiv journalistikk?
- Jeg tror det vil føre til mer ærlig og åpen journalistikk, og det er definitivt bedre. Det vi kaller objektiv journalistikk er i dag bare gjengivelse av forskjellige standpunkter, og det forteller ikke meg hva som egentlig er sant. Det journalistikken i dag mangler er åpen presentasjon av fakta, og det å formidle kunnskap nok til å si hvilket standpunkt som er feil. ”Objektiv journalistikk” er ikke engang en klisjé, det er ubrukelig.
- Tror du Wikileaks kan være en modell for fremtidens journalistikk?
- Ja, absolutt. En av trendene vi ser i journalistikk nå er ikke bare rapportering, men at kilder og dokumenter blir publisert i tillegg. Jeg er sikker på at dette vil gjøre journalistikken bedre. Det kan fortelle meg noe jeg kan bruke, hva fakta er. Ikke bare hva noen mener.
- Hvordan står det til med den generelle tilliten til tradisjonelle medier her i USA?
- Det har ikke endret seg mye. Folk misliker medieinstitusjonene, og det er plenty av grunner til å gjøre det. Regjeringen løyet til oss i generasjoner, og journalistene har vært løpergutter for dem hele tiden. Heiajournalistikken før Irak-krigen i 2003 er det siste grelle eksempelet. Sosiale medier kan hindre at journalistikk blir servil og ukritisk til makten.
