Ja, dette måtte jeg bare få greie på – med én gang og med det samme. Det var i Barcelona, sommeren 1993. Vi var på et samtidsmuseum, veldig flotte bilder, forskjellige teknikker med mye stofflighet i bildene; lim, sand, farger, små objekter. Men hva var VEGGENE bak kunsten laget av? Sandfargete, delikate, kjølige å ta på, vakre mønstre og dybde, blanding av det matte og det superblanke. . . . Var det stein? Mur?
Jeg måtte spørre en forbauset museumsvakt, på min noenlunde forståelige spansk, hvordan veggene er laget? Ja men det er jo MARMORINO det! Og siden har jeg jo sett denne overflaten overalt i Italia, Spania, Frankrike og oppetter på kontinentet. Det er en mye brukt teknikk som går langt tilbake i tid, som så mange av de kalkbaserte malingene og overflateteknikkene. Kort fortalt består denne massen av kalk, pigmenter (mineralske), og marmorpulver. Altså fint, finmalt steinstøv. Som så mange av disse tradisjonsteknikkene lages dette på gamlemåten fremdeles; det er en overflate som tåler mye og brukes på restauranter og kafeer, hoteller og alskens rom, men også i hjemmene her og der. Nå finnes dette også som et ferdiglaget produkt hvor man kan bestille fra et ganske stort fargekart; StoLook Marmorino fra Sto Norge.
Jeg liker svært så godt å jobbe med dette, det sparkles i tynne skikt på overflaten i stedet for å males/rulles. Dette gjøres i flere omganger med etterhvert god kraft i bevegelser og sparkelspadebruk – god trening. Marmorpulveret gjør at dette får en polert overflate som er ganske så likt «the real thing». Så resultatet er alltid en fryd; se på, ta på!
Bildet øverst her er fra en nylig ombygging i Åsegården i Bergen, den blå utgaven er det Sparebanken i Surnadal som har fått.
Ypperlig alternativ til tapet på en fondvegg i et stort rom; et deilig pust fra Italia. Som vi er så glade i. Ciao!
