Noen ganger er det så knallskøy å gå på loppis, spesielt uten forventninger, ingen must, bare for å se og kanskje bli inspirert. Derfor, når både jeg, Line og min kompis Jøye kom over HVER SIN PANTHELLA, denne karakteristiske lampen designet av Verner Panton i 1971, sto jubelen høyt og triumfens latter jallet i gymsalen! Dette var gamle, gode vintage-modeller, slitt i kantene, gyllen-eldet i plasten. Og så handlet vi vel litt mer når vi først var igang. Og litt til. Og på veien ut, med favnen full, klarte jeg da altså å miste ned og knuse skjermen!! Grrrrr. Den har altså stått på loftet i flere år, i selskap med et arsenal av andre mer eller mindre ødelagte loppisfunn; ting som skal repareres, ting en ikke klarer å kaste, saker som KAN bli godbiter i fremtiden. Ikke vet jeg. Prøvde å lime sammen de fire bitene, uten at det så noe særlig bra ut. Like før jul fikk jeg endelig bestilt ny skjerm (gjennom Inside Design), og nå er den riktig så fin og lys der den står i vinduet.
Som du ser på trinnbildene her var den jo SKIKKELIG hakkete og stripete og fæl. Først fikk den en god klut med varmt vann/litt salo. Hadde en idé om at jeg skulle pusse den med RUBBING COMPOUND, et sånt Turtle Wax produkt, typisk sånn man frisker opp lakken på bilen med like før den skal selges. Men, at dette ville fjerne alle sår og rusk og rask forbauset meg! Antar at denne gamle 70-tallsplasten også ville ha godt av en omgang med voks for å bli enda blankere, men den er jamen fin nå.
