Og, siden denne formen er så fin, så hadde jeg altså sett toppen av den i et kontorvindu i Bergen sentrum, når jeg hastet forbi. Og lurt på hvorfor det ikke var lys i den, den lager jo så vakkert lys! De brukte en heller grell lysstoffrørbelysning, mens lampen «min» stod og «frøs».
Såh, en dag tok jeg mot til meg, løp inn og opp trappene, og fortalte min ulykksalige historie til et forbauset ektepar i godt voksen alder. Det så ut som de skulle avvikle kontoret, i alle fall kom et annet firma inn like etterpå. Og SELVSAGT kunne jeg få med meg lampen, de smilte og lo og klappet meg av gårde. Jeg løp gledestrålende tilbake til Nygårdsgaten, plasserte Panthella på bordet, et prakteksemplar uten hakk og rufs, og her har den kastet lys ut i gaten i mange fine år 🙂
Kanskje har du sett den fra bussen?
Gjenbruk er og blir tingen! Kanskje hadde den havnet i konteineren om ikke Einaren hadde spurt?… Det vil vi vel aldri få svar på.
Møblene på kontoret ellers er noen svenske 70-talls klassikere, Johanson design. De VAR vel egentlig på vent til sin siste reise – Rådalen – da min venn Anne Jorun ble oppmerksom på det. Hurra og hurra igjen!
