Konteiner-Einar slo til igjen, midt på lyse formiddagen. Ja, det er noen år siden altså. På Nygårdshøyden pusset de opp dette store vakre huset like ved Johanneskirken, og en vinterdag jeg gikk forbi, stod det to slitte, fine lenestoler med snø på helt på toppen av en stappfull konteiner. Jeg var kvikk på labben, øynet et scoop, og bukserte de to kasserte godbitene ned på fortauet og løp for å hente bilen. Skøy!
Dette er jo klassiske godt-håndverk-gode-fjærer, noble stoler for møblerte hjem med GOD takhøyde, så det var naturlig at første stopp ble kontorfellesskapet i Nygårdsgaten like nedenfor (som i alle fall har god takhøyde. . ).
Hvilket stoff?
Dette hadde jo lenge vært spørsmålet; for de måtte trekkes om; slitt fløyel i gusjegrønt var ikke helt noens favoritt. Har inntrykk at det er mange som har gode møbler de ikke vil kvitte seg med, som en eller annen gang skal trekkes om, men de har kvaler med å bestemme seg for tradisjonelt/moderne/ fargesterkt/lyyyyst/mønstrete og sånn og sånn.
Jeg skal innrømme at det gikk noen gode vintre hvor de så litt stakkarslige ut, fant liksom ikke sin plass (og jeg fant ikke stoff/tid), før noen av mine flinke kolleger tok affære.
Her hadde vi plutselig tilgjengelig mange meter med stoff i blåtoner (isbre, natur og stein) i forbindelse med en feilproduksjon. Ikke akkurat møbelstoff, men veldig sterkt, funker kjempefint. Dette ble sydd på litt løst, ikke på møbeltapetserervis, men nå står stolene innbydende i fellesrommet, under disse fine lampeskjerm-skjelettene. Gode å sitte i og ganske så raffe å se til. Stoler på oss.
PS. Ikke ett ord om glipene i gulvet 🙂
