Synes jeg, synes mange. Når vi skaffet huset vårt i 1996, var det noe av det første vi kjøpte. Gipsrosett til taket i begge stuene våre! Rommene ble litt mer staselige med én gang. Vi kjøpte de, pent brukt, fra Oddekalvs bruktmarked. De hadde visstnok hengt i noen store stuer på Møhlenpris, garantert atskillig høyere enn våre 260.
Den her fikk jeg en av mine favoritter, Eli, som jeg har jobbet for flere ganger; de skulle flytte fra stort hus til mindre leilighet. «Kan du gjøre bruk av den, Einar?» Hurra, hurra, tok den med meg hjem, og samme dag, i stedet for å plassere den på loftet i påvente av inspirasjon/tid/reparasjonslyst, satte jeg i gang. Den var ganske sprukken, manglet litt roseblader her og der. Men, man kan da sparkle! Og gipspulver hadde jeg jo i stor boks i kjelleren, kjøpt på apoteket (har masse rart i kjelleren, dette skal utdypes senere!). Bruker en gips på gips, får reparasjonen samme «spenningen» og egenskapene som originalen, ikke sant. Dét er av og til lurt å tenke på.
Men, det å blande gipspulver med vann for å modellere små figurer må foregå lynkvikt!. Ja, jeg blandet noen omganger, små doser om gangen. Og etterpå brukte jeg sånne små fine verktøy for å skjære og file sånn at det så ganske så bra ut. Skrudde den på plass med 5-6 stk passe lange skruer. Den er ganske stor, ca 80 cm, og 15 cm dyp i midten. Og – du ser at den er gammel, dét er jo også litt av sjarmen – gjenbruk igjen. Nå mangler bare en lampe som kan løfte den frem i lyset for å si det sånn. . .
PS. Legg merke til det kakkelerte lerretstaket!
