Fra min serie om container-/konteinerfunn; her er en absolutt høydare fra min tidlige karriére. Da jeg bodde i en minimal kjellerhybel på Klosteret, fuktig og fin, og jeg måtte gå ut for å snu meg! Da gikk jeg lange turer i regnet, kikket inn vinduer i møblerte, godt opplyste, lune hjem og så frem til at også min tilværelse skulle forbedres. Og – jeg begynte å se i konteinere. På 80-tallet var man skikkelig flinke til å kaste; jappene kjøpte leiegårder, bygget om, kjeller og loft skulle bli studio og penthouse; vekk med alt og bort med vekk!
Denne gamle dragestilsstolen geipet i alle fall til meg, så skikkelig gammal ut, ble med meg hjem hvor det i alle fall var tørrere enn ute i regnet. Det ene hodet var tapt, bare noen fliser igjen på den siden. Og istedet for å sette igang et sånt ambisiøst prosjekt som å kopiere det fine som var igjen, mente jeg at en hale ville gjøre jobben. Enklere og helt naturlig. En liten furubit, god trelim, treplugger x 2 og litt filing og skjæring. Til slutt brukte jeg noen oljetubefarger og linolje som finish.
Den er god å sitte i, ganske sånn omsluttende. Setet har nok vært trekt med stoff opprinnelig; dét har jeg kanskje tenkt å gjøre. Skulle jeg brukt skinn? Noen som vet ca når den kan være laget? Jeg har alltid trodd at det var Magnus Dagestad el Lars Kinsarvik sin, men neimen om jeg er sikker.
Tror i alle fall den har betydd litt ekstra for meg siden den ble litt sånn trøstende å sitte i. På hybelen, i kjelleren, på Klosteret. Ja, det var en fin tid. Med hybeldragen som reddet i alle fall den dagen.
