Vet ikke helt hva de har hatt for øye, eierne av disse pinnestolene. Kanskje noe sånn som; «hvordan skal vi få disse stolene til å se skikkelig røffe-raffe, slitte-kule, knuse-knase-frekke ut? Jo, jeg har det! Vi lar de stå ute i skogen i ett år. Når de kommer inn igjen tar de med seg noe av skogsstemningen inn, jess!!!
Personlig tror jeg nok at ett år ble til flere, kanskje noen glemte hele stolprosjektet. Men, de så unektelig litt malplassert ut der de stod litt sånn forlatt, blant slyngplanter og bregne og myr. Mon om de har hatt kontakt med ville dyr, krypdyr og hjortedyr, sauer og melkekyr.
Om bare stoler kunne snakke.
Om dette er måten å få riktig look på dine 
pinnestoler vet jeg ikke om jeg skal anbefale, MEN det finnes masse eksempler for ting som faktisk funker, som drivved-bord/-møbler, gamle planker og dører brukt som vegger i interiører. Sjekk denne veggen jeg så i utstillingen på Living; gamle, slitte, mer eller mindre malte planker som har stått helt annet sted (Voss er det blitt meg fortalt) for så å settes sammen sånn hulter til bulter som en bakvegg, i kontrast til puter og tekstiler av den myke sorten.
Gjenbruk er absolutt i vinden, og den tanken liker jeg godt. Min venn Steve (ja, min læremester på bildet ved siden av meg med den festlige tapeten) drev mye med dette allerede på 80-tallet. Skaffet seg gamle planker og bjelker fra rivningsprosjekter, tok vare på dem, og lagde møbler av det. Å sage og høvle i sånn gammel tettvokst furu, ahhh, det dufter jo nyydelig. Og det har en egel lød (glød?) fargen i sånn ved. Kan kanskje også brukes mest som det er, med røffe overflater, gamle sagespor osv., og så evt sette det inn med linolje. Vakkert! Struktur i overflatene, og historier å fortelle – trendy og bra!! God helg, vi treffes kanskje ved en container/konteiner nær deg 🙂
