I et hus fullt av hvitt, der svart ble for hardt, gikk mannen i gang, pusset og malte og sang, stolene måtte få ny klang, de må få nytt liv, sa Liv, og jeg var ikke blyg og sjenert, foreslo patinert! Flott levert!! Ikke no tull, til og med gull, på de rette steder, på blomsterdekor og border og. . . ja hvem vet hvor dette leder?
I alle fall, de sorte stolene passet ikke så godt i huset, og siden huset huset noen lyse lenestoler i kremaktige hvitfarger kunne vi jo holde oss i nærheten av dette. Fremgangsmåten er selvsagt avfetting med salmiakk (alltid sier jeg dét:) og grunning med skikkelig olje heftgrunning! Dette er noen år siden, og skikkelig maske bør en ha til sånt arbeid, en som tar de skumle gassene. Videre med to toppstrøk lys antikk (det hadde sikkert vært nok med ett. . .), og så på med oljetubefarger; brent 
umbra og brent sienna, på en klut, litt terpentin. Gni og gnikke og få det til å se ut som det har stått på et forsoffent fransk lite slott, kanskje? Avsluttet med mattlakk for at det skulle holde seg det hele. Og da er det jo fint å få frem gullet igjen, dette ble jo overmalt med hvitmalingen, her brukte jeg sånn gullmaling på glass. Disse finnes jo i ulike nyanser; Gull bronse osv. . Ja, det ble mye jobb med noen stoler. Men hvis man vil så får man det til. Og det ble jo nytt liv for stolene i stuen, ikke sant?
