Ferdig skrapt, pusset og hvitoljet; nytt trekk, NYTT LIV??!!
- Dato: 9. mai i år (beklager folkens, has-been. .), sted: Landås kirke, anledning: Stoff og Stol, arrangør: Bærekraftige liv på Landås!
Ja, nå kan du lure, hva er nå dét for noget? Som jeg ser det; et knippe over gjennomsnittet initiativrike folks som ser etter forbedringer i hverdagen; sin egen og naboens. Og for all del utover nabolaget, men de begynner der. På Landås. Og stiller spørsmål, om tilværelsen, om forbedringspotensiale, om å kunne bremse forbruket, tenke seg om før en kjøper nytt, kaster brukt, hvordan kildesortere, hvordan gå frem for å skape bærekraftige liv i nærmiljøet? Hva dette kan bety for identitetsfølelsen, samhørigheten, mellommenneskeligheten. Store tanker, flotte tanker. Sjekk bloggen.
Så, hva gjør nå JEG der; som er kjent fra kommersielle TV 2, hvor vi stormer inn i husene til folk, river og kaster, fikser og pusser, kjøper og pynter, polerer og mesker oss i stoffer og materialer? Vel, for de som fremdeles har TV 2, så har dere sikkert fått med dere at nettopp gjenbruk og redesign også er tema i vårt fora; om noe har affeksjonsverdi, er slitt men «brukandes», så er det ikke nødvendig å kaste det i Rådalen.
I alle fall, denne organisasjon/klubb/»local business» (facebook-benevnelse, red.anm.) ville i alle fall ha herr Undertegnete til å demoe litt om fiksing av møbler; hvordan med enkle midler gjøre noe sjøl, redesigne noe. Da synes jeg det var kjekt å vise noe jeg fakta hadde tenkt på lenge, men liksom ikke kommet igang med: Spisestuestolene etter Frida og Berge, mine kjære besteforeldre på morssiden. De fikk møblene til bryllupet i 1937. Jeg er sikker på at mange nikker anerkjennende når de ser de her; eikemøbler, mørkbeiset og lakket med celluloselakk. Bord og seks stoler. Sist jeg trakk nytt stoff på stolsetene var vel en gang på seint 80-tall; sjekk slitasjen:
Huff og Gru; no mercy for this uglyness!
Så, først skraping og pussing; jeg er superglad i disse tohåndskrapene fra Jordan, sorte og med skarpt blad man kan snu (og slipe selvsagt), men også denne oransje fra Sandvik. Vups og vips, så forsvant lakken i én rask jafs. Men sånn mørk beis går langt inn i eikens årringer, og da må du pusse og pusse og pusse mer. Her er eksentersliperen en god venn. Det finnes flere slipemaskiner, bra å kunne variere med små og store (om dette er noe du har lyst til å gjøre mye av – husk, det er snart JUL, sett det på ønskelisten 🙂
Når vi mente vi hadde pusset nok, satt vi inn eiken med olje. Og, for å få et lysere preg på treverket som alltid har vært så mørkt, blandet vi inn hvit oljemaling, ca 10 %. Oljen er av den naturvennlige typen, sjekk her.
Vekk med lakk, takk!
Kjekt med spørsmål, og svar, fra publiken!
Av tilhørere og deltakere på foredraget fikk jeg alskens spørsmål og artige problemstillinger, som; hvorfor kunne man ikke tatt med seg et slikt møbel ut i det fri og HØYTRYKKSPYLT DET. Det var selvsagt en herre som undret på dét, men jeg ble svar skyldig! Antar det kunne gått bra. Men det føles mer riktig å gjøre det på den «riktige» måten.
Jeg lurer på. . .
Folk var dessuten blitt oppfordret (via plakat og nettinfo) til å ta med seg møblementet sitt for vurdering eller evt fiksing. Heldigvis hadde ikke alle fulgt den oppfordringen, evt ble møblene stående ute i alle de parkerte varebilene utenfor kirken. . .? Det var i alle fall nok med et par stoler.
Polstret og slu som bare f. . .
Når det gjelder trekking av nytt stoff; jeg klippet først til litt ullvatt (ullwatt??) og la under, slik at det ble mer polstring for den jevne rumpe. Tenker at når en først gjør dette, så gjør en de forbedringer en kan! Hadde mange rare stoffrester på loftet, men siden jeg var en tur på IKEA dagen før, falt jeg litt pladask for dette festlige farge-fyrverkeri-fine-fjonge-friskus-finurlige Mikkel Rev-stoffet!! Rimelig var det òg, i tilllegg var det flere stoffer med ulike mønstre men beslektede farger og utforming.
Krabbe, rev, korall og geit, helt streit
SESÅ; har nå fine stoler med ulik-make stoff, passer fint rundt spisebordet (Frida og Berge sitt står fremdeles på loftet, dog. . . ) OG, om jeg skulle vært like slu som Mikkel; kanskje jeg i stedet for å stifte stoffet fast kunne brukt borrelås? Eller, som en landåsbeboer foreslo, folde stoffet og sy slik at du kan tre en strikk/tråd/et tau som du strammer til, så kan du løsne stoffet lett av og kaste det i vaskemaskinen. For; før i tiden, sånn rundt 1937 og deromkring, tenker jeg at man hadde både bestestue og bestemøbler som overhoooodet ingen unger fikk lov å ta på. Mens i våre dager, med sjokopålegg osv. . .
Håper du har blitt klokere på hva i all verden du skal gjøre med arvemøblene dine; evt kanskje enda mer forvirret. Men, om du går i gang, LYKKE TIIIIIL!
Hilsen Einar
Som for øvrig nærmest har vært totalt fraværende fordi vi har laget så fabelaktige TFH-prosjekter. Som vises på TV 2 en gang på vinterhalvåret.
Ciao
