Og så den duftennnnnmmmmmmmmh
Ja, jeg innrømmer mer enn gjerne det, at grill,
Oliven olje med makrell, fisket selv
dét er noe jeg får til. Jeg griller ikke kun for å være snill, eller når jeg blir bedt om å tie still, nei jeg synes det er mer enn kjekt med grill. Og jeg har flere av dem, grillene altså. Har en forkjærlighet for den klassiske æmmerikanske modellen, Weber’en, med lokk og det hele. Og det er på sin plass å si at gass, det er bare tull, det må selvsagt være kull, eller briketter når jeg tenker etter. Mmmmmmh, kjenn den duften, og så det å stå ute, trekke inn den friske luften, kjenne vinden i håret og brisen i kinnene. En god følelse med fredag ettermiddag/kveld, på hytta, med grillen for meg selv, ingredienser og kniver, poteter skåret i skiver,
Kylling med honning og lime, potet, hvitløk og sellerirot.. .
tallerker og glass og god plass, dille og stelle og stulle og grille. Med eller uten gjester; utenfor gjerdet (det nye) er det jo både sauer og hester, og geiter som beiter. Og som jeg selvsagt må snakke med, det jeg står og ser ned, på maten som snaaaart er spiseklar.
Jeg innrømmer gjerne også, at det kan ta sin tid, å være mann for sin grill. Når en familie skal vente, tålmodig på mat, og far står ute, i luften og duften, med vin i hånden og glemmer tiden og pleier ånden, da skjer det stadig vekk at de ventende jentene mine, så sultne at de nesten må grine, spiser potetløv og annet tøv, men jeg svir maten, glemmer salaten, og når jeg endelig blir ferdig, er det ingen som vil ha. Likevel.
Man tar det man har=salatbar
Det er fredags kveld, kvalitetstid med meg selv, jeg kan gå fra å bruke grillen til å tenne i peisen, utepeisen, den som holder kjølige sommer og høstkvelder varme, og får knott og mygg til å stikke, stikke av fra der vi er.
Men for å holde meg til saken; skal du skaffe grill til heimen/hytten, ikke gå for de minste, 57 cm i diameter synes passe, synes nå jeg. One-touch-gold mener jeg den heter, den med 57 centimeter, askeoppsamler i bunnen. De nye kommer med termometer på toppen (oioioi, er det såå varmt!) De er vanligvis svarte, men kan også bestilles i flere farger; grønn, blå, hvit og kobber.
Copper som en chopper
Vi har grønn i det grønne (på landet) og kobber i byen. Jeg fikk vite at de med farger er brent 8 ganger mer enn de sorte, altså tykk fiiiin emalje. Tror også det er en ganske drøy langvarig garanti med en sånn grill (livslang?). Det fine med å bli weber-bruker er at du får med et hefte med oppskrifter og en innledning som gjør at du får lyst å grille hele tiden hele året hele livet.
Jeg (ja, jeg sier jeg for det er nå liksom mest meg som håndterer grillen) har også skaffet det nødvendige tilbehør (det finnes mye av det), og det mest nødvendige er en sånn opptenningssylinder. For det er ingen hemmelighet at disse weberbrikettene er veeeeldig vanskelig å få fyr på. MEN, når de først brenner blir de svinaktig varme og holder full guff leeeenge. Det går til og med an å slukke dem etter ferdig middagslaging (lokket på og ventilene igjen) og så kan de brukes om igjen ved neste grilling. Skjønner? Er det rart jeg er hekta?
Noe annet tilbehør er pizzabakestein; en tykk kleberstein som fungerer superb. Ja, for er det noe jeg virrrrkelig liker, så er det å lage pizza, med den italienske tynne krispie bunnen, mmmmm. Ja, nå også på grillen. Kom igang du og, skal bare se du blir bitt av basillen.
Utepeisen, fredagskveld, godt å være til
