Og dette dere, skal vi la være akkurat slik det er!
Fin tapet rett på grov tømmer
Jobber man i gamle hus, bygger om, rehabiliterer, isolerer, senker tak, hever, så er det et par ting jeg synes det er verdt å nevne. Det kan ikke nevnes for ofte: DET ER IKKE NØDVENDIG Å FJERNE ALT!! Det kan være kjempeinteressant å grave seg ned gjennom en hel bunke med forskjellige tapeter, den ene mer forseggjort enn den forrige, farger så sterke og mønstre så ville at man kan bli både imponert og forbauset over fortidens bravour. Spenstigheten overgår til og med den villeste TidforHjem-designer. Og, hvis det er interessant for deg nå, kanskje som virkelysten eier av et gammelt hus, så er det helt sikkert kjempeinteressant for fremtidige eiere òg.
Bak døren oppunder taket, se fargen på borden inne i hjørnet der den har vært beskyttet mot sollys!
Vakkert
Når vi vet at tapeter med tre-fire forskjellige farger slett ikke var allemannseie, men ganske så kostbart, så forteller det en god del om husets historie. Og da kan det være flott å beholde noe av det, kanskje er en liten «titteluke» en fin løsning. Som vi laget i forrige Tid for Hjem program? Jeg har laget flere slike. Det trenger ikke være en dør en gang; et lite stykke plexiglass skrudd direkte på veggen hvor du kan se inn i ett eller flere tapetlag? Du skal i alle fall ha litt omtanke for det som veggene opprinnelig er kledd med. Og hvis du absolutt skal ha tømmerveggene synlige og rensket og rene, så tar du bare vare på lagene med tapeter; la disse følge med huset som dokumentasjon. Sett noe av det i glass og ramme. Fremtidens nysgjerrigperer og arkeologer vil være deg svært takknemlig.
Min egen arkeolog?!
Jøss, der var jeg jo!
Uten sammenligning for øvrig; jeg har gjort vane av å legge igjen spor etter meg når jeg gjør jobber her og der. Spesielt når jeg trekker nye himlinger (lerretstak), så skriver jeg gjerne en lapp med dato og mitt navn, hva jeg ellers gjorde i huset, av og til kanskje hva jeg tok i honorar for jobben. Har sett for meg sånne futuristiske vesener i ca 2070, i en tid da kontanter ikke lenger er i vårt vokabular, kanskje byttearbeid er «in» igjen? Hva vet vi?
Nytt spor, for fremtiden
Derfor var det litt moro og uventet at det var meg selv som fant lappen jeg skrev for 10 år siden. Over et vannskadet tak jeg trakk opp i 2002; jøss, der stod det skrevet. Og nå har jeg lagt inn en ny lapp. Håper ikke det blir meg som finner den neste gang!
Min læremester Steve Boyleston ropte alltid til meg når jeg gjorde noe vanskelig oppe i høyden, SIGN YOUR NAME TO IT, EINAR! DO IT LIKE A PIECE OF ART! Og den gode følelsen når du har gjort noe helt skikkelig, 100%. Da kan du signere på et lurt sted og gå hjem og ha en god helg 🙂
