Ahhh, nok tapet og alt gikk bra!
Jobb utover til begge sider fra midten
Noen ganger kommer en utfordring, en må klø seg litt i hodet, tenke litt, ta sats. Ja til og med den selvutnevnte verdensmester i tapetsering, herr Undertegnede, kan av og til stusse litt. Særlig når det skal tapetseres i mønet, oppunder et fire meter høyt tak. Og tapeten, (som det nok var litt for lite av. . .) en såkalt halvrapport, og alt skal passe og det skal bli pent og symmetrisk og fuglene synger høyt i sky. Kanskje du har hatt lignende prøvelser selv? Her er det du gjør:
Lag en skisse og en mal
Det er ikke flaut å tegne opp rommet eller veggene du skal tapetsere, lage en plan rett og slett. Men særlig når det kommer til skråvegger kan det være lurt. Jeg har sikkert nevnt at jeg alltid skjærer opp tapeten til hele rommet før jeg begynner med lim og montering. Sørger for at mønsteret passer og det er nok å skjære på oppe og nede. Men skråvegger kan lure deg!
Skisse med mål og hjelpepapir i vinkel
Så, se på bildet; en helt symmetrisk vegg med lik takhelling og buet vindu. Jeg bestemte meg for å ha skjøten «dønn i midten», og målte hvor mye tapet jeg trengte på hver lengde. Som dere ser på skissen; du måler høyeste punkt ned til bunnen, beregner nok skjæring selvsagt. Og, siden jeg visste det ville bli knapt med tapet ville jeg ikke sløse. Derfor tok jeg et bredt papir med meg og skar til papiret slik at takvinkelen ble helt riktig gjengitt. Så kunne jeg på tapetbordet mitt skjære hver lengde i forhold til denne vinkelen. Hmmm, dette høres kanskje komplisertuforståelig? Det hele er ganske enkelt, egentlig.
Formasjonsflygning mot taklistene
Og om dere ser godt etter på bildet øverst; fuglene fløy i perfekt formasjon oppover listen på venstre side. Hadde jeg hatt mer tapet og spille med skulle vi nok fått fuglesang på høyre side også. Den ble litt kuttet, men, sånn er det med tapet; en kan ikke få med alt.
«Musik skall byggas utav glädje»
Somewhere over the Rainbow
Jeg pleier å si at jeg bare jobber for hyggelige folk. Denne dagen var det ikke bare hyggelige folk i en hyggelig heim, men beboerne var hjemme, tok meg varmt imot, holdt meg med selskap, laget super lunsj til meg, og vi utvekslet historier og hygget oss. Ja, jeg kjørte meg til og med fast på glattisen utenfor huset helt i starten, og måtte hjelpes løs (hmmm, minner meg om noe jeg må ha sett på TV 2. . .) Sist men ikke minst; herr Beboer viste seg å være en habil pianist, sånn at det flotte flygelet i stuen ble traktert på utsøkt vis og Einar smilte fra øre til øre mens tapetlengdene trakk lim og jeg hang i stroppen på toppen av stien og sangen gjallet og vi alle nynnet og trallet. Jada, neida, jeg trives i jobben, tenkte jeg da. Fint ble det til slutt, vi fant match på alt som kom på veggen, og det var bare noen slintrer igjen.
Så, hva lærer vi av dette? At musikk kan gjøre en hvilken som helst jobb mer gledesfull og inspirerende. Og, skal du gjøre en vrien tapetjobb; ikke gi opp, tegn en skisse av det hele, lag en mal. Og si til deg selv at DETTE skal jeg få til (evt får du ringe en proff )!
🙂 Lykke tiiiiil!!
