Nyttig og lærerik for tømmerhogger-wannabees
Vel, for å være helt ærlig så ble det bare én bok! Men til gjengjeld så ansporet denne til så mye arbeidslyst og entusiasme at de 24 BØKENE nevnt over fikk sin helt nødvendige pleie.
Og hekken vokste kjempehøy, kjempehøy, kjempehøy. . .
Min fru og meg, vi er sikkert litt over gjennomsnittet opptatt av trær, trærenes skjønnhet, bladene og greinene og formen og styrken og stammen og årstidene som preger dem. Og vi har derfor lenge veiet for og imot; skal vi kutte litt her og der, skulle vi ha trimmet der og kappet HER, kanskje sluppet SOLEN inn på tomten, kanskje fått mer BÆR. I alle fall hadde denne bøkehekken fått vokse til himmels, ikke bare av oss siden vi overtok stedet for 7-8 år siden, men også de tidligere eierne; Bøkehekken hadde knapt sett en saks eller hørt en motorsag på mange mange år.
En gang hekk, snart igjen en hekk
Det går historier om dette; et sikkert vårtegn hvert år var at Terje (trivelig hyttenabo i nærheten) fikk telefon med forespørsel om å låne ut sin motorsag; nå skulle hekken til pers. Sagen ble aldri hentet, og årene gikk og hekken ble høyere og høyere.
Sag, bensin, olje og helligdager
Påler og lekter og klar for litt ved!
Herrrrrrrrrrlig, jeg hadde gledet meg til dette. Ikke bare skulle hekken bli mye lavere; solen skulle igjen få varme opp ripsbusker og gamle epletrær, men vi skulle også få vedstabel på tunet; egenprodusert ved. Og bøkeved, det blir jo ikke bedre enn dét. Har jeg lest meg til i den ene påskeboken som nevnt. Jeg begynte med å sette opp et slags gjerde slash vedstativ slash vindstopper.
Nordavind velkommen!
Jeg skaffet noen sånne trykkimpregnerte gjerdepåler på den lokale Åsebø Sag (tror de finnes på Obs Bygg og andre trelasthandlere. . .) Banket ned i jorden, noenlunde i lodd (nå innrømme at jeg hadde et water innen rekkevidde). En skikkelig vedkubbe er ca 30 cm; tre trykkimpregnerte langsgående lekter utgjør «golvet» med plass for vedkubber på tvers. Og ryggen ganske åpen; her skal nordavinden få suse gjennom å gjøre veden tørr og fin til vinteren. Jeg hadde faktisk mange materialer liggende under presenning som var greitt å bruke til dette, så ikke spør meg hva dette koster. . .
Skjæææærtorrrrsdaaag
Må innrømme at jeg vegret meg litt for å ergre noen midt i kirketiden; nå var alt klart og motorsagen (lånte av Peder) var like klar som meg.
Varskuu heeeer
Tungt men givende arbeid
KlingKlongKlingKlong; Men like etter kirketid ble det lyd og leven, her var det 3-4-5 meter med store stammer og svære greiner som skulle i bakken. Briller og hørselvern, og litt angst for hva som faktisk kan skje om en er uheldig. Man hører jo historier, og topp konsentrasjon er helt nødvendig. For å få de største stammene til å falle rett vei, og ikke ta med seg strømledninger, så må man kutte riktig. Sånne saker er beskrevet i HEL VED, og med ekstra tau rundt stammen fikk jeg dette til uten et enest uhell.
HaaiiiiiiiiiiiiiiArh!
Hoggestabben tar det!
Heia heia
Massebøk
Når alle bøkene var kappet og hadde lagt seg fint på bakken var det selvsagt svær jobb å kappe dem opp i passe biter, først med motorsagen og deretter med en suuuper kappsag med stativ som jeg lånte av bonden i dalen. Her kan jeg legge lange stammer og kappe og skyve og kappe og skyve. Pluteslig har jeg mange mange 30 cm-kubber. Jeg kunne også lånt hans vedkløyver, men da må jeg ha mer strøm enn hytten har. Så da fikk jeg finne meg en hoggestabbe. Hørte at en hyttenabo hadde lagt noen svære graner i bakken, og fikk forsyne meg av det jeg trengte. Her fikk jeg virkelig ut litt frustrasjon og evt gruff!! Vedhogging/kløyving er jo en finfin måte å bearbeide tanker på. Og så meningfylt arbeid. Har nå også lært at det er best å kløyve snarest etter hogst; veden kløyver mye lettere når den er fersk.
Må innrømme at jo mer jeg laget ved av stammene, jo mer kvist ble det, jo mer begynte mismotet å sige innover meg; hvordan i himmelens navn skal vi få bukt med alle disse kvistene. Enda en maskin fikk vi besøk av på tunet; en sånn kvistekutter/-maler. Som du mater kvistene ned og som liksom tygger dem opp i småbiter – FANTASTISK.
Bøk på bøk, er det en spøk?
Jeg ble så fascinert over effektiviteten til denne Bosch’en, at jeg helt glemte å ta pauser. Timene fløy, kunne liksom ikke stoppe opp, og fra å ha sett på dette tilsynelatende uoverkommelige fjellet av greiner og kvister, ble dette på noen supereffektive svette timer transformert til kvistebitemosogflis!!
Noen som vet hva man gjør med denne haugen? Tror det vil gå lett til jord, men kan vi bruke det til å strø rundt i hagen? som en slags gjødsel? Kan jeg til og med strø dette ved røttene til alle bøketrærne? Som nå sikkert fremdeles er litt i sjokk etter motorsagmassakren? Var litt redd for å gjøre noe feil når alt virket så rett.
Kom vinter, du skjønne, kalde
Altialt, en herrrlig arbeidsom påske, hvis alt går etter planen, så er hekken blitt fyldig å fin og full av nye skudd til neste år. Da skal påsken 2013 bli viet til bøker; sånne som man leser i. Krim og slikt tenker nå jeg 🙂
