Gjort sin misjon
Disse furubordene hadde nok sett sine beste dager for leeeenge siden
Gulvet! Gulvet i et hus er jo faktisk noe av det viktigste. Om vi tenker oss om; interiøret kan være så fint det bare vil, med de lekreste tapeter og de dyreste Montanahyllemeter, det feteste anlegget med B&O og de kuleste spotter fra ditt&datt.com og stuffie møbler med palisander og ask. Men om gulvet er kaldt, så blir jo trivselen likevel trukket ned. Oppmerksomheten samles rundt føttene; de er kalde, dette trekker oppover, kroppen kald, gufsen og hufsen og behovet for fyring og vifteovn og ullsokker og filttøfler synes uttømmeligt.
El-Flex gir lune føtter = SANT!
Rehab og Depron/Elpron
I første etasje har vi lenge hatt alle tiders hyggelige leieboere, med den kalde kjelleren like under, trekkfull og fin som en kjeller fra 1896 gjerne er. De som har bodd her har vært tålmodige og utholdende, ja for jeg har lovet bot og bedring og varmere inneklima vinter etter vinter. Og når jeg har sett gjester og leieboere fullt påkledd og med KJEMPEFØTTER med alt som er varmt på (som nevnt over) så har jeg synes skikkelig synd på dem, stakkars. Derfor, vi bestemte oss for endelig å gjøre en oppjustering i 1. etasje. Vekk med hufsekalde rufsegulv og inn med varme og deilig nytt hvitoljet furugulv.
Først rehabplater skrudd rett på det gamle furugulvet, deretter slike gule plater som elektrikeren kaller Elpron, men som gjerne heter Depron når du kjøper det hos byggvaren, feks på Geiten! Og når golvet er jevnt og gult kommer den kjekkeste og flinkeste og mest serviceinnstilte
Gunnar har stålkontroll!
elektrikeren, selveste Gunnar fra Tid for Hjem (vi er heldige som kjenner en sånn en)!!! Han har med seg en sånn rull med folie med varmetråder i, El-flex. Det er bare å rulle folien utover, som å tapetsere gulvet, lengde på lengde ved siden av hverandre. Gunnar kobler det hele sammen med et virvar av ledninger – ikke prøv dette hjemme selv! Og så kan jeg legge diffusjonsplast over det hele, før jeg legger furuparketten til slutt. Nå har jeg samtidig fått tettet de fæle glipene mellom golv og vegg (der jeg kunne se aprilsolen skinne gjennom!!), og det hele har blitt så myyyye bedre. Ferdig listet og støvsugd noen få timer før vår glade nye leieboer dukket opp 1. mai. Kanskje det kan bli slutt på misbruk av kjempeullsokker for all fremtid i 1. etasje? I alle fall, med mottoet Gjør-din-bolig-bedre, og med arebeidsinnsats langt utover natten i god og kjent Tid for Hjem-stil, var jo dette en alle tiders ting å gjøre.
Endelig ferdig og natten er snart over, nå rydding, Einar sover!
Godt mulig vi fortsetter i samme stil i resten av huset også – det hører med til historien at varmekabler hittil har vært et ukjent fenomen i heimen vår. Nå nærmer det seg stygt (endelig) for neste byggetrinn for vårt tidligere omtalte 70-talls bad. Og vi vet jo godt hva vi har gått glipp av; vi blir stadig like happy når vi kan trø på varme gulv hos folk vi besøker som har slikt. . . og nå skal alt bli så myye mye bedre også her!
Jeg lover 🙂
