En vestibylefoaje får en fargeklatt
Svimmelheten overskygges av nervøst smil. . .
Det var i alle fall en form for utsmykking som var ønskelig; jeg ble kontaktet av en av meglerne som leier lokaler i kontorbygget i Olav Kyrresgate, om ikke jeg kunne komme å se på de tomme veggene. Han hadde nemlig fått ansvaret for å få gjort noe her; kunne man enkelt og greit bare male noen fargesterke felt, et rektangel, noen striper, i stedet for å kjøpe kunst (les; bergensmotiver, Bryggen, Fløien osv osv)? Ingenting vondt å si om dét, men lokalet krever sitt, med Kinasamlingen (Vestlandske Kunstindustrimuseum /Permanenten, red.anm.) vegg i vegg, godt synlig gjennom de store vinduene. Og siden vi gjør så mye festlig i disse programmene på TV 2; dette må da være en grei sak for herr Nilsson, eller hva?
Favorittoverflateforslag
Som sagt gjentatte ganger før; jeg er en digger av den italienske marmorinoteknikken – den får frem den mest sjatterende farge, mattglatt struktur og fin stofflighet at mitt valg var lett. Jeg foreslo å sette opp to felt; en rød sirkel og en mørkeblå brutt form. Takk til huseier og oppdragsgiver som ga meg grønt lys / frie tøyler og var ellers svært entusiastisk når dette materialiserte seg på veggene.
Rød som solen, så månen
"Skal det være sånn??!!"
But there’s a full moon risin’
Let’s go dancin’ in the light
We know where the music’s playin’
Let’s go out and feel the night.
Stoppoppsnakkis
Full moon rising
Det er klart at for å komme SÅ høyt opp på veggen dugde det ikke med gardintrapp, ei heller med vanlig rullestillas; her måtte jeg skaffe meg et skikkelig høøyt stillas som igjen gjorde at jeg var ganske så skjelven og livredd innimellom, spesielt i starten. Jeg var også lett synlig der oppe, lokalene i bygget huser ganske så mange folk som skal opp og ut og igjennom; mange kommentarer på det som foregikk ja; «Endelig skjer det noe her/Huff for en drøy rødfarge/Gu ko stiiilig det blir/E det kunst?/Hei, er ikke du han der fra det der Hus og Hjem på TV Norge?» osv osv osv. I alle fall en skikkelig snakkis at noe skjedde, det var nok på tide.
Vel, når jeg følte meg fint ferdig og fornøyd, etter tre påføringer med stucco-stoffet, og skikkelig polering med stålet, og avslutning med fargeløs antikkvoks (Liberon er min favoritt; den dufter jo honning, er lett å få til å skinne og beskytter godt),
Ferdig og fornøyet!
så mente herr oppdragsgiver at jeg måtte signere. Rett og slett gi en tittel til hver av «veggfeltene». Og, selvsagt med frykt for å tråkke seriøse, utøvende kunstnere på tærne, signerte jeg da. Den røde sirkelen heter nå Harvest Moon (jada, jeg er blodfan av Neil Young), og det oppbrutte blå feltet er kalt Wave (du ser jo at det er en (riktignok noe kubistisk) bølge, eller hva ?
🙂
Så derfor tittelen øverst; dette ble mer av et utsmykkingsoppdrag dette, som jeg så smatt inn og gjorde. Og jeg gjør gjerne flere slike!!
Havet, tidevannet; alt styres av månens. . . .
