Erna, les dette!

Er det så at du vil du skape et mer effektivt byråkrati når du blir statsminister, Erna Solberg? Du kan jo begynne her:

Post valget, men ingen e-post å finne på Kommunal- og regionaldepartementets valgsider. (Lite forbehold her om at jeg kan være i overkant blind.)
Jeg trenger noen spesielle uttrekk av valgresultatene som jeg ikke finner på nett. Bestemmer meg for å bruke den gamle oppfinnelsen fra det 19. århundret. Telefonen.

Departementene har felles informasjonssentral på tlf 22 24 90 90. Jeg ringer dit, pliktskyldigst:
– Hallo, Christian Lura fra BT her. Jeg skulle gjerne snakket med noen som har ansvar for valgstatistikk?
– Et øyeblikk. Jeg skal sette deg over.
(…)
– Ingen svarer på forværelset. Du kan få direktenummeret og prøve selv.
– Takk skal du ha!
(En stund senere. Jeg ringer direktenummer til forværelset.)
– Hallo, Christian Lura fra BT her. Jeg skulle gjerne snakket med noen som har ansvar for valgstatistikk?
– Et øyeblikk. Jeg skal sette deg over til fagansvarlig. Hvis hun ikke svarer, blir du satt tilbake til meg.
(Jeg blir satt til en telefonsvarer, deretter brytes linjen. Da ringer jeg tilbake til forværelset.)
– Det kan være hun er til lunsj. Du kan få nummeret til en annen, ellers kan du kanskje prøve senere?
(Jeg ringer det andre nummeret. Ikke svar.)
(En stund senere ringer jeg den første saksbehandleren jeg har fått nummer til.)
– Hallo, Christian Lura fra BT her. Jeg skulle gjerne hatt tak i noe valgstatistikk?
– Eh, du må nesten gå gjennom pressekontoret. Kan du sende dem en mail?
– Men jeg ringte jo sentralen som satte meg til forværelset som satte meg til deg.
– OK, hva er det du trenger, da?
(Jeg forklarer mitt anliggende. Regner med hun forstår at dette ikke er noe intervju eller noe annet skummelt journalister holder på med. Jeg skal bare ha offentlig tilgjengelige data, kanskje de mest åpne data vårt byråkrati produserer, tall fra valget som jeg ikke har klart å finne i et anvendbart format på nett.)
– Jeg kommer tilbake til deg. Hva er nummeret ditt? spør hun.
(Det går en stund. Telefonen ringer.)
– Du, jeg kan ikke behandle dette med mindre du går via pressekontoret. Du må sende en mail til (lang e-postadresse). Da kommer det tjenestevei.
– Men jeg mener da jeg har gått tjenestevei, holder jeg på å rope ut, men biter meg i leppen.

Det nytter nok ikke, dette her. I «Downton Abbey» er tjenestevei inn kjøkkendøren, der løpegutten står med luen i hånden og allernådigst får levere varene herskapet skal nyte. Norsk byråkrati har de samme regler for henvendelser som forstyrrer arbeidsdagen.

Får google meg frem til e-postadressen jeg allerede har glemt og se om jeg finner rett tjenestevei denne gang. Kanskje får jeg svar også.

Kanskje.