Slik laget vi #kommunebygger – del 1: tall til folket

#kommunebygger

Vi trodde kommunesammenslåing var noe grått og byråkratisk. 25.000 kommuner senere viste leserne at vi tok feil.

Dette er det første av tre blogginnlegg om #kommunebygger. Del 2 om kart finner du her og del 3 om viral folkeopplysning finner du her. Vi har også laget en metoderapport til Skup som du kan lese i sin helhet her (PDF).

Det begynte med en kommunalminister som vil ha færre kommuner. Ordførere over hele landet ble beordret til å snakke sammen. Erna & co vil bygge om Norgeskartet og slikt blir det debatt av.

Vi ønsket å gjøre kommunereformen til noe mer konkret. Løsningen ble #kommunebygger – et interaktivt kart der leserne selv kan slå sammen kommuner. Du kan umiddelbart se hvordan det vil påvirke folketall, økonomi og politikk. Og du kan gi kommunen et navn og dele den med venner og fiender.

Ideen

På #bord4 hadde vi en stund drodlet rundt ideen om å la folket slå sammen kommuner selv i et kart. På møter med samfunnsavdelingen i BT kom samme idé opp og vi satte i gang.

Første skisse til #kommunebygger

Den første skissen til #kommunebygger. Vi er bedre til å kode enn å tegne på #bord4.

Inspirasjonen kom blant annet fra strategispill og kartverktøy, og fra et interaktiv kart laget til den finsk-svenske kommunereformen for noen år siden.

Data som gir mening

Det sentrale i #kommunebygger er den umiddelbare tilbakemeldingen du får når du klikker på kommuner i kartet. Tallene oppdaterer seg og viser deg mulige konflikter i sammenslåingen og fakta om din nye kommune.

Vi visste at vi lett kunne gå i “dataporno”-fellen og var derfor nøye med å velge ut tall. SSBs Kostra-løsning ble pløyd, det samme ble befolkningsdata fra SSB.

Tallene vi skulle bruke måtte være mulig å slå sammen for hver kommune som ble lagt til. I tillegg plukket vi vekk tall som ga få eller ingen journalistiske poeng. Blant annet ønsket vi i utgangspunktet å vise befolkningspyramider og oversikter over andelen eldre. Men vi fant fort ut at de tallene ville endre seg lite når man slo sammen kommuner og at det derfor ga liten verdi for leseren.

Fokuset ble derfor mer på konfliktområder og framtidstrender, og vi valgte ofte å kutte ut fancy visualiseringer og grafer til fordel for et enkelt og tydelig tall.

CartoDB som tallbank

Kommunedata i CartoDBVi brukte SSBs statistikkbank og hentet ut tallene i Excel-format (et godt tips her er å velge “Separat kode-tekst” ved eksport i Statistikkbanken, slik at du bevarer kommunenummret) før vi lastet opp hvert av datasettene til CartoDB.

CartoDB er en skytjeneste for geografiske databaser og generering av tematiske kart. På #bord4 bruker vi CartoDB mye, og til #kommunebyggeren er det CartoDB som ligger bak og lagrer alle nøkkeldata og lesernes kommuner. Det gir oss store muligheter i analysen senere.

Hvert av datasettene ble lagret i separate tabeller slik at vi enkelt kunne bytte ut tallene og evt oppdatere dem senere. Vi laget en SQL-spørring som kombinerte alle tallene ved hjelp av kommunenummeret og fikk da ut en tabell med alle nøkkeldata vi ønsket å bruke i #kommunebygger.

Hvem er naboer?

Kun for naboerVi ønsket å ha noen regler i “kommunespillet” vårt. Den viktigste var at du kun skulle få lov til å slå sammen kommuner som grenser til hverandre. Enkel sak å finne ut tenkte vi. Men et ferdig datasett over hvilke kommuner som grenser til hvilke var ikke å oppdrive.

Så vi laget et selv. Hvordan kan du lese i del 2 “Kart, men ikke terreng” som kommer senere denne uken.

Det ferdige nabo-datasettet brukte vi i koden for å sjekke at kommunene du ville slå sammen grenset til hverandre. Men et problem oppsto: hva om folk fjernet en kommune som bandt de andre sammen? Til dette måtte vi bygge en egen funksjon som sjekket om storkommunen var gyldig.

En regel for mye

I sin kommuneproposisjon skriver regjeringens ekspertutvalg  at de mener kommunene bør ha minst 15 – 20.000 innbyggere. I de første utkastene til #kommunebygger hadde vi derfor en grense på 15.000 innbyggere. Var kommunen du laget mindre enn det fikk du ikke sendt den inn eller delt den.

Men vi så fort at det ga store begrensninger, mange steder måtte man slå sammen svært mange kommuner for å nå 15.000 innbyggere. Så vi droppet den regelen, og det samme har i praksis kommunalministeren nå også gjort.

For å hindre at folk bygget hele Norge til en kommune la vi inn “Harald Hårfagre”-regelen. Den ga leserne kun lov til å slå sammen ti kommuner. En regel som ble svært populær og som gjorde at kreative storkommuner som “klarer jeg å slå sammen Bergen og Oslo” dukket opp.

Start roboten

En ren utlisting av data og tall gir fort et upersonlig liste-preg. Vi prøver derfor alltid å lage “robot-tekster” på bakgrunn av dataene. Det krever ofte en del kode for å ta høyde for ulike scenarier, men det gir også bedre leseropplevelse.

På den måten kan vi gi leseren titler som “Kan få kraftig befolkningsvekst” i stedet for bare tallet på +12%.

De fleste av tallene vi presenterte ble også sammenliknet med kjente størrelser eller rangert slik at leseren kan sette tallet i en sammenheng.

Gjør kommunen til din

Et viktig poeng med #kommunebyggeren var personaliseringen. Vi ønsket fra starten at leserne selv skulle døpe kommunen og sende den inn slik at vi kunne lage topplister og analyser av folkets mening.

Et krav om et navn på kommunen kunne fort bli en terskel for leserne, derfor auto-genererte vi både navn på kommunen og leserens navn dersom de ikke fylte inn.

Fokuset var på at det skulle være få klikk fra start til innsending. Og det ser ut til å ha fungert.Det kan du lese mer om i del 3.

Flere bloggposter om #kommunebygger:

Del 2: “Kart, men ikke terreng” 

Del 3 “Viral folkeopplysning”