Ring meg!

, 1. oktober 2011,

Noen hevder teknologi gjør oss ungdommer mer innesluttet og kjedelige. Det er helt feil.

Illustrasjon: Øivind Hovland

Språkdirektør Sylfest Lomheim har skrevet boken «Tale er gull». I den uttrykker han stor bekymring for hvordan teknologien, med sosiale medier i spissen, flytter mye av kommunikasjonen oss mennesker i mellom fra prat ansikt til ansikt, til skriftlig chatting og tekstmeldinger. Ett av spørsmålene han stiller er hvordan vi mennesker kommer til å reagere når langsom biologisk utvikling møter teknologiens racerfart.

En kan naturligvis velge å tolke Lomheims utsagn som bekymrede skrik fra en gammel mann som ikke har brukt for mye tid til å sette seg inn i de digitale vanene til unge mennesker, men jeg synes likevel poenget hans er verdt å dvele med. Til neste år blir nemlig 1994-generasjonen myndig. Den regnes som den første generasjonen med et like naturlig forhold til datamaskiner som andre generasjoner har til stekeovner – og mange kaller dem for digitale innfødte. De har aldri opplevd en verden uten bredbånd, og friker ut hvis filmene de ser i HD-kvalitet på Youtube bruker lang tid på å laste. De digitale innfødte er vant til å kunne kommunisere med både venner og familie raskt og effektiv, uten å nødvendigvis åpne munnen. Det å sende en melding på Facebook er mye enklere og billigere enn å ringe eller å ta fysisk kontakt med mennesket en vil ha tak i. Det er nettopp her bekymringen til Lomheim ligger. Vil de digitale innfødte bli en gjeng med innesluttede og kjedelige mennesker som ikke åpner kjeften for et godt ord? Hva vil i så fall skje med språket vårt?

Følg BTbatt på Facebook og Twitter

Jeg har vanskelig for å ta bekymringene til Lomheim alvorlig. Jo, skriftlig kommunikasjon vil sannsynligvis spille en stadig større rolle i fremtiden. Likevel viser det seg at mønsteret i kommunikasjonen til de digitale innfødte er mye mer sammensatt enn det jeg antar Sylfest Lomheim har tatt høyde for. Unge brukere på sosiale medier er nemlig mye mer bevisste på avstanden til dem de kommuniserer med på nett, enn det voksne er. De bruker mest tid på å chatte med folk som befinner seg i en annen by eller i mer eller mindre fjerne land, mens de – i stor grad – begrenser seg til å avtale tid og sted for å møte venner og kjente på sosiale medier, for så å møte hverandre ansikt til ansikt. Vi snakker altså om en generasjon som har evne og mulighet til å være sosial i langt større utstrekning enn sine forløpere. Det kan umulig være negativt?

Tiden vil vise hvilket preg de første digitale innfødte vil sette på samfunnet når de innen få år finner seg til rette i arbeidslivet. Jeg tror likevel at Lomheim heller bør bruke mer tid på å bekymre seg for de digitale innfødtes leie uvane med å dele ord på midten, heller enn at de kommuniserer mindre muntlig med hverandre enn tidligere generasjoner. Verden går fremover. Heldigvis.

Kommentarer

  • litt gammel

    Siden du selv har lagt opp til følgende: «..tolke Lomheims utsagn som bekymrede skrik fra en gammel mann som ikke har brukt for mye tid til å sette seg inn i de digitale vanene til unge mennesker» så har du som da er en ung mann kanskje helle rikke satt det så mye inn i det å ha en sosial kompetanse fordi du stor sett kommuneiserer med mennesker du ikke ser? Jeg er omtrent på Lomheims alder og jobber daglig med disse unge brukerne du ha så stor tiltro til. Jeg er ikke imponert over dem jeg får inn på verkstedet i dag kontra dem jeg fikk for 20 år siden. Du sier de blir frustrert dersom nedlastinge av en film går for sakte. Og stopper det helt opp blir de sittende for de har tiltro til at datamskinen fikser problemet. Jeg har gitt eleven mine ganske enkle realsitiske oppgaver, som om de virkelig hadde blitt utsatt for tislvarende, ikke ville overlevd. De legger den informsjon de har om problemet inn i datamaskinen og regner med at maskinene vil komme opp med ett svar som vil redde dem. Kanskje de heller skulle begynne å øse båten eller fyre opp ett bål for å holde varmen eller annet praktisk etter hva problemet er?
    Jeg kommunierer mye, spesilet med min yngste som bor down under, men jeg kommuniserer også mue asnsikt til ansikt med dem som er rundt meg og de fleste du gjennom livet har behov for å kommunisere mye med bor sannsynligvis innenfor en radius på 200 – 300 km, kolleger, naboer og familie. Du og dine gjevnaldrende vil nok oppdage at ansikt til ansiktkommunikasjon er langt å foretrekke.

    • Gjest

      Om du leser artikkelen en gang til, spesielt: «De bruker mest tid på å chatte med folk som befinner seg i en annen by eller i mer eller mindre fjerne land, mens de – i stor grad – begrenser seg til å avtale tid og sted for å møte venner og kjente på sosiale medier, for så å møte hverandre ansikt til ansikt.» så ser du at Kim Arne skriver at at ungdommen helst møtes ansikt til ansikt og at din og Sylfests inntrykk av at de ikke gjør dette er feil.

      Og problemet med at de stoler på at datamaskinen skal finne svaret istedet for å ta til seg kunnskap selv er et helt annet problem enn det som Sylfest og Kim Arne diskuterer. Tviler dog ikke på at det kan være et reelt problem.

  • Kraak

    En stor del av Jarlsbergosten som blir solgt i England ( EU) blir produsert i Irland av Irsk melk og blir subsidiert av skattebetalerene i EU. Jarlsbergost blir også solgt i USA, Det meste av osten blir også produsert der av Amerikansk melk og subsidiert av amerikanske skattebetalere. Du må sjekke fakta før du skriver noe ellers kan det fort bli noe useriøst sprøyt.

    • Gorm

      Du må også sjekke fakta: Den norske melken til Jarslberg-osten får 10 kr. literen. Eksportsubsidier fra den norske staten. Hva angår den irske melken: Her opptrer jo Tine som en ekte kapitalist, som kjøper opp lokal melk og fortrenger lokale merkevarer – da bør vel utenlandske meierigiganter få lov til det samme i Norge?

      • Kraak

        Det er ikke Tine som produserer Jarlsbergosten hverken i Irland eller USA, den blir produsert av av lokale meieri på lisens fra Tine. Tine kjøper ikke melk hverken i Irland eller USA.Det er mange merkevarer som blir produsert på lisens i andre land øl ikke minst (Carlsberg).Vil du ha slutt på det fordi det forternger lokale merkevarer?

        • Gorm

          Hei, jeg vil bare at utenlandske osteprodusenter skal ha samme vilkår i Norge som Tine i utlandet – er det så urimelig? Eller så vanskelig å forstå?

  • erlings

    Ingentig å si på denne artikkelen, bortsett fra påstanden om at «Denne landbrukspolitikken behøves, i et land der både klima, topografi og kostnadsnivå gir bøndene store utfordringer». Hvorfor det? Sverige og Finnland har samme topologi, klima og kostnadsnivå uten at Tine behøves der.

    • Ballhaug

      Eg kan ikke sjå at Sverige og Finnland har samme topografi go klima som Norge og resutatet av Svensk landbruks poletikk trur eg ikke vi ønsker her i Norge. Eg synest det er bra at det bor folk i HEILE Norge.

    • Asaeleset

      Då skal det seiast at i Sverige produserar dei ikkje mjølk lengre, berre hesteballar til hestejentene våre. Og dei har betre topografi enn oss.
      Takk og pris at me ikkje er medlem i EU

  • Anonym

    Vi lever i 2012 og i et Europa der det er fri flyt av varer – alikevel skal vi sitte her i Norge med Tine, smørkrise, rådyre utlandsoster og en helt tåpelig ovenfra markedsstyring der bare forbrukerene taper. Sorry, men Tine er gått ut på dato.

  • Baksetet

    For å bryte dette monopolet håper jeg flere gjør som meg: Der det er mulig velger jeg konkurrerende produkter til Tine. Dette håper jeg vil gi ett bredere vareutvalg på sikt.
    Synnøve Finden, Q-meieriene og utenlandske produsenter leverer gode produkter som fullt ut erstatter de produktene vi er vant med fra Tines monopol.
    Dette koster med som forbruker noe ekstra, men er en liten pris å betale for å få presset igjennom et åpnere marked der kvalitet og utvalg står øverst.
    Per i dag ser det ut til at vi som forbrukere er til for for Tine og bøndene, og ikke motsatt.

  • Anonym

    Tine skal falle, vi har ikke bruk for monopoler i verdens mest «demokratiske land».
    Har vi det vel?

  • Anonym

    Jeg har vært ute å reist litt, er ikke en globetrotter, men har nå sett litt av verden. Har personlig ikke smakt bedre melk enn Tine sin. Dette er jo selvfølgelig smak og behag, men kjenner til en rekke sesong arbeidere fra bl.a. USA osv, som har vært i dette landet og jobbet. Som påpeker at vi har de beste råvarene de har smakt, og definitivt den beste melken.

    Jeg skjønner ikke helt hvor dette innlegget går hen? For all del, kan se ønsket om fri konkurranse, det vil gjerne gange forbrukeren også når det kommer til pris. Men har vært i belgia, og diverse andre land som vi så smått er begynt å importere fra. Deres melk kan ikke sammenlignes mot vår (spesielt tine sin). Hvorfor har vi da så himla stort behov for å få den over grensen? Ja på oster er vi gjerne ett stykke etter bl.a. franskmennene, men hvis grensen åpnes fritt, for all slags meieri produkter, får vi ikke bare utvalg på ost. Vi får gjerne dårligere kvalitet på meieri produkter jevnt over (etter min smak). Er det verdt det?

    Er enig i at måten Tine driver på er kynisk og utdatert, men la meg være like kynisk. Så lenge de leverer verdens beste melk (min mening), så er jeg fornøyd.

    • Tobxtra

      Nå er det vel ikke melk Tine vil ha høye tollsatser på, men ost.

      • Anonym

        Det er nok fordi tollsatsen på melk allerede er høy nok der den ligger. Gjeldende satser er mellom 388 og 443 prosent avhengig av fettinnhold.

  • Vectra52

    Ja hadde den vanlige mann i gata vist hvilken makt de har så hadde vi blitt skremt.
    De har folk i mange departemang.men de som sier at Sverige og Danmark ikke har det samme,
    de har Arla som er mye større og over hele verden.

  • Anders

    Det som er viktig å tenke påi denne sammenhengen er at TINE har mottaksplikt av melk i Norge. Dette betyr at TINE må hente melk uansett hvor bondon er. f.eks en ensom bonde som TINE må kjøre langt for å bruke mye kostnader for å hente. Synnøve finden og Q meieriene har ikke denne mottaksplikten og kan ta den melken som er nærmest anlegge for å begrense kostnader for å innhente melken. Faktisk så kan Q pg Synnøve slippe å produsere høytidsdager for å slippe høye kostnader men da må TINE ta imot denne melken. Hvis Tine ikke skal være markedsregulater vil alle bondegårder som i dag produsere melk som ikke ligger sentralt ikke ha livets rett for ingen vil hente deres melk. Er det slik vi vil ha det?

    • Jusless

      Viktig poeng, derfor tar jeg aldri med meg Q og fienden hjem fra butikken. Det er også en gedigen misforståelse at disse konkurrentene tilbyr mer mangfold av betydning til norske forbrukere. Med noen få unntak er det kun snakk om «same shit new wrapping». Det er klart det er negative sider ved organiseringa av landbruksamvirkene, men det sterke samvirkehatet som kommer fram i denne lederen tyder på at bt trur følgende: Bare samvirke går dukken, vil nordmenn, som er manisk opptatt av at mat skal virke billig, plutselig kaste seg over ukjente nisjeprodukter. Selv om disse produktene hver for seg produseres i for små volum til å få distribusjon gjennom de fire matvarekjedene, skal de liksom redde norsk landbruk, også utenfor jæren og flatbygdene østpå?

      • Anna

        Eh, og flere franske oster betyr heller ikke mer mangfold? Get real!

    • Jacob Lygren

      Jeg tror Ø og Synnøve med glede ville ha bygget opp arbeidsplasser, virksomheter og mottaksplikt over hele landet dersom de hadde fått samme markedsregulator betingelser som Tine.

      • Anders

        Pisspreik. Fienden og Q hadde gått konk på timen om dei hadde hatt same betingelsar som Tine, dvs mottaksplikt. Dei har berre sjans i kjerneområda for mjølk. Utan Tine hadde mjølkeproduksjonen i Noreg vore halvert trur eg.

        • Jacob Lygren

          Spørsmålet er om Lygra i 2012 hadde hatt 9, som i 1970, og ikke 0 veldrevne melkebruk som idag?

  • Anonym

    Noen må få mer ja, men det er oss vanlige lønnsmottagere. Toppene klarer alltid å karre til seg mer på egen hånd. La meg f.eks. foreslå at ingen i staten skal ha høyere lønn enn statsministeren. Det er mulig å finne kvalifiserte personer til enhver stilling på en statsministerlønn.

  • Timo

    På tide at blårussen må begynne å betale ingeniørene det de er verdt. Som ingeniør i Bergen tjener jeg ca 1 million med 10 års erfaring og det synes jeg er en helt passelig lønn for min kompetanse.

    • Jomi

      En ingeniør har vel ca samme lengde på utdannelsen som en sykepleier og lønnen burde vært den samme. Det er minst like stort ansvar å behandle syke mennesker som å pumpe opp olje/gass.

      • http://www.facebook.com/people/Bulle-OnFace/100003030555927 Bulle OnFace

        Har det noe med saken å gjøre?
        Arbeidsmarkedet er basert på tilbud og etterspørsel. Kompetanse selges til den som byr mest.

        Problemet for sykepleierne at det stort sett bare finnes én kjøper av kompetansen deres, og det er den gnitneste av dem alle, nemlig skattebetaleren, Det pussige er at sykepleiere i stor grad mener at slik bør det fortsette å være.

        • Gnita Lus

          «Problemet for sykepleierne at det stort sett bare finnes én kjøper av kompetansen deres …» &
          «Det pussige er at sykepleiere i stor grad mener at slik bør det fortsette å være.»

          Er det virkelig det de mener? Hva er det da som gjør at det er slik? Sosialisert velferdstat?

          Jeg aner ikke hva hun hadde i lønn hun som reddet livet mitt på operasjonsbordet, men slik sykepleierlønningene var (og er) i
          Norge kunne lønnen hennes sikkert ha vært høyere.

      • Gp

        Bare hvis sykepleierne jobber i et marked med fri konkurranse, men det vil de vel ikke?

  • http://sites.google.com/site/anjasspookywritings/ Anja Rebekka Schultze

    Det jeg mener om saken er at jeg gir egentlig F i lønnsforskjeller i seg selv, jeg bryr meg ikke om naboen har mer penger enn meg eller ikke. Det jeg mener er viktig er at de som tjener minst har nok til at de kan leve et bra liv, at det ikke blir en rik elite som lever i ubeskrivelig luksus og en underklasse som nesten ikke har råd til det mest basiske av mat.

    Man må også huske at Norge er et dyrt land og medberegnet i å ha det bra er at man må ha nok penger til å kunne ha et sosialt liv, man må kunne ha råd til å ta bussen for å besøke familie og venner, av og til ha et middagsbesøk, dette regner jeg som en del av det essensielle. Men så lenge også de som tjener minst kan ha en ok bolig, spise ok, ha klær på kroppen og litt igjen til slik som buss og en og annen fornøylighet for å bryte opp hverdagen så mener jeg det er heller uintresant om noen grupper tjener langt mer.

    Jeg mener at det bør være større fokus på å få alle opp på et okey og fungerende minstenivå, at alle uansett skal ha det bra eller iallefall flest mulig og at det er langt mer viktig enn forskjeller i lønn. Nå henger ting sammen selvfølgelig, hvis et selskap betaler lederne sine enormnt så har de mindre igjen til arbeiderne, men i bunn og grunn så mener jeg at det er helt greit med lønnsforskjeller så lenge man hindrer de svakeste å falle ut i fattigdom, og hjelper de som er fattige ut av det.

  • Arnstein

    Allle pengen er vel ikke hele sannheten. Om du hadde tatt deg tid til å google litt før du buser ut om hjernedøde komunister hadde du enkelt funnet denne nettsiden : http://www.mynewsdesk.com/no/pressroom/kavli/pressrelease/view/kavlikonsernets-aarsregnskap-2010-nylanseringer-og-internasjonal-vekst-ga-rekordomsetning-602430
    Hvor det står :Kavlikonsernets omsetning passerte to milliarder kroner i 2010, noe som representerer en underliggende(*) vekst på over 100 millioner i forhold til året før. Av dette kan konsernet skilte med et driftsresultat på 125 millioner kroner, som er en fremgang på 25 millioner i forhold til 2009. Hele 40 millioner kroner av overskuddet går i år direkte til Kavlifondet, som eier.

  • Gorm

    Nå skrives det jo i lederen at det er ok med en aktiv landbrukspolitikk, det er Tines rolle som nesten enerådende monopolist jeg tror er tema her. Mener du det er riktig at Tine bare skal kreve høyere og høyere tollsatser fordi nordmenn vil ha god, utenlandsk ost?

  • Baksetet

    Nå er det ganske langt mellom kuene i dette distriktet allerede, takket være dagens politikk.
    Og dette vil du ha mer av? Mer toll, mer subsidier, mindre utvalg?
    Det er dine holdninger som gjør at Tine mister sin posisjon og forhåpentligvis vil forvitre.

  • Lars

    Tine er ikke et samvirke, driver ikke markedsregulering og kan ikke kreve mer tollvern. Tine driver enevelde, markedsmanipulering og burde jekke seg kraftig ned. Hvis det er noen som skal ha skylden for dårligere kår hos melkeprodusentene er det nettopp Tine! Med stalins hånd har de kjørt seg helt fast og har ikke lenger tillit i befolkningen. Snakkende kyr sier sitt!

  • Baksetet

    Og du mener at Tine er en ideell organisasjon?

  • Anonym

    Du kan kanskje også belære oss om hva som skjer med overskuddet til Q?

  • Anonym
  • Asaeleset

    På ingen måte. Tine er bøndene si makt. Og arbeider for høgast mogleg pris til bonden. Men bøndene vil bu spreidd, so det bidreg Tine mykje til.