Samarbeid er nøkkelen som skal til for å få den norske skolen til å fungere bedre. Elever og lærere må trekke samme vei.
Jobben til lærerne har lenge vært et opphetet tema. Er de strenge nok? Favoriserer de noen elever? Slik jeg ser det finnes det to typer lærere. De som går gjennom pensum og de som er engasjerte. Lærerne som går gjennom pensum bryr seg ikke nevneverdig om elevene. Om elevene faktisk lærer noe, er ikke relevant. Den engasjerte læreren kan stoffet sitt så godt at han eller hun ikke bruker boken som utgangspunkt, men likevel lærer elevene stoffet. Sannheten er at det å gå gjennom pensum ikke er nok. Å lese det som står i boken klarer vi selv. Det er bortkastet å betale mange lærere for at de skal lese boken for oss. Vi vet at uten skole og lærdom, blir det ingenting av oss. Vi er ikke så dumme og late som mange skal ha det til. De fleste jeg kjenner ønsker å lære mest mulig.
Les også: De «harde» kravene
Det er blitt for lett å gå på skole i Norge
Noen er så heldige at de klarer å lære stoffet i boken ved å lese på egenhånd. Ikke alle er så heldige, og mange sliter med læring grunnet dårlige lærere. Jeg har vært ute for mange rare og oppfinnsomme metoder i løpet av mine tolv år på skolen.
Les også: Gi oss frihet
Et eksempel er engelsktimene i 10. klasse på ungdomsskolen. En og en skulle ut på gangen, se på et ark, huske noe fra arket, komme inn igjen i klasserommet og tegne det hun så. Det hadde ingenting med engelsk å gjøre, og jeg har liten tro på at noen av oss lærte noe nyttig i engelsktimene det siste året på grunnskolen.
Følg BTbatt på Facebook og Twitter
Karakterer skal vise hvem som lærer og hvem som ikke gjør det, men når karakterene settes slik de gjør i skolen i dag sier de absolutt ingenting om hva eleven kan eller ikke. En kan ha utmerkede karakterer i naturfag, men likevel ikke huske de mest vesentlige tingene fra pensum når man går ut av skolen. En kan ha fem i engelsk uten å kunne setningsoppbyggingen i språket. For å få en god karakter, må du huske stoffet i de 90 minuttene du har prøven. Etter det kan du bare glemme alt du har lest og lært.
Les også: Tall som ødelegger
Jeg mener det er blitt for lett å gå på skole i Norge. Det er for lett for elevene å være på Facebook i timen uten at det får konsekvenser. Det er for lett for lærerne å skylde på for liten tid når eleven spør om de kan forklare det bedre eller på en annen måte slik at man forstår stoffet. Lærerne har ofte dårlige undervisningsmetoder og elevene har for lite respekt for dem. Derfor burde elever og lærere, istedenfor å snakke om leksefri skole, begynne å samarbeide og slutte å trekke i hver sin ende av strikken.


