Hjelp de skarpeste

Norske studenter mister muligheten til å konkurrere ut våre europeiske venner når skolene ikke får legge til rette for dem som har talent. Nå må vi hjelpe oss selv til toppen.

Illustrasjon: Øivind Hovland

I juli i år kom en rapport fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) som viser at nordiske ungdommer er blant de tregeste til å komme seg ut i høyere utdanning etter videregående skole. Gjennomsnittsstudenten er 28 år, noe som er mye høyere enn våreeuropeiske venner, som for mange av oss vil være våre konkurrenter på arbeidsmarkedet etter endt utdanning.

I et kunnskapssamfunn trenger vi skarpe hoder

Konsekvensene av at de norske elevene går rundt utdanningsgrøten er mange. Jeg har allerede nevnt konkurransefortrinnet som utenlandske studenter har foran 55 prosent av norske studenter som av ulike grunner venter med høyere utdanning. Et annet problem er tapte skatteinntekter for den norske staten for de forsinkelsesårene som kommer som en følge av norske ungdommers jakt på seg selv i slutten av tenårene.

Les også: Vi må gå sammen

I Danmark har man tatt grep og belønner nå elever som velger å gå rett fra videregående til høyere utdanning. I Norge kan man ikke si at velvilligheten er den samme, verken på det økonomiske eller det rent faglige planet. Pilotprosjektet på Bergen Handelsgymnasium (BHG) som legger opp til å fullføre studiespesialering på videregående på to år, har flere ganger blitt forsøkt torpedert av Utdanningsdirektoratet, med noen mildt sagt underlige begrunnelser. Blant annet at toårig videregående opplæring «strider med rettighetene til elevene».

Les også: De «harde» kravene

Det er betenkelig at et tiltak som isolert sett kan være med å bidra til å senke gjennomsnittsalderen på norske studenter tydeligvis er så upopulært i maktens korridorer i Oslo. Jeg frykter at det er skrekken for at «enhetsskolen» skal slå sprekker som er den politiske motivasjonen bak motstanden mot pilotprosjektet på BHG. Det er en gang slik at hvis de beste elevene skal bli bedre, må de få et opplegg tilpasset nivået deres. Hvis ikke er jeg redd for at Norge i lang tid vil være en middelhavsfarer på de internasjonale utdanningsbarometerne, som i stor grad produserer middelmådige elever.

Følg BTbatt på Facebook og Twitter

Jeg mener at et tilsvarende tilbud som man tilbyr på BHG til unge, ambisiøse og talentfulle elever som uten problemer kan begynne på studier ett år før alle andre, bør tilbys til elever i alle de store fylkene, og ikke bare i Hordaland. I et kunnskapssamfunn trenger vi skarpe hoder. La oss gi de skarpe hodene gode vekstvilkår også.

Kommentarer

  • litt gammel

    Ja vi trenger skarpe hoder i kunnskapssamfunnet, men det skader ikek om disse skarpe hodene har noe praktisk kunnskap også. Det fines alt for mange eksepler på at de «geniale» løsningen som de skarpe hodene har koomet med ikke fungerer godt ute i virkeligheten.

  • gjest

    Problemet på BHG var vel manglende interesse blant elevene?

  • Norn

    Kun en vei fører til likhet… og det er nedover for de ulike. I et slikt samfunn som jobber for likhet for alle, vil man få middelmådighet en stund før det hele faller sammen på bunn-nivå=stor likhet… bortsett for dem som styrer likheten, de ligger nok et hakk over så lenge det finnes noe å fordele.
    Jeg frykter for at ulikheter som du oppfordrer til blir kvelt av alle som ikke ser at likt for alle er den smale vei… smalhans for alle.

  • Terje Mikkelsen

    Hva med å bli å elektriker først? Så ta studie kompetanse som privatist? Så kan man blant annet bli elektroingeniør senere eller studere noe annet. Men man har arbeidserfaring, kan dempe studielånet med å jobbe som elektriker iblant.

  • Elias 5.43

    Er virkelig gud :»Kjære Gud?» Når hans forvaltere gjør en slik elendig jobb, støter folk ut i det ytterste mørke…

  • Roska

    Hei Ole Johannes, no har eg lest boka di 2 gonger. Fôrste gongen gjekk det litt fort, sâ andre gongen las eg sâ seint eg kunne for â fâ den til â vare litt lenger.. Av meg fâr du terningkast 7, ei vidunderlig vakker bok ! Sit berre igjen med eit lite og tarveleg spôrsmâl, kven tok med seg dei to maurane til Holmen ?

    • Ole Johannes

      Veit ikkje, men nokon var det, og det ventar vedkomande ein grusom skjebne…

      • Ole Johannes

        ..og det er korkje lite eller tarveleg. Eksistensielt, vil eg seie.

  • K@rst1

    Hei og takk for mange glimrende blogginlegg det siste året.
    Jeg må bare si at du (ifølge bildet) har overraskende lite ekstra hud etter den forvandlingen du har vært gjennom. På enkelte tv program og ukeblader ser man jo folk som kunne solgt den overflødige huden sin til Sirkus Arnardos nye telt og likevel hatt litt igjen.
    Og en ting jeg ofte har lurt på, svømming? Jeg kan ikke huske å ha lest at du bedriver den slags?
    Er det isåfall noen spesiell grunn til det?