Jeg var mobberen

Da jeg gikk på barneskolen var jeg en såkalt mobber.

Foto: Colourbox

Det begynte da vi fikk en ny jente i klassen. Jeg hadde noe imot henne, men jeg visste ikke hva det var – og vet det fortsatt ikke. Jeg sa slemme ting og oppførte meg dårlig mot henne. Andre så på meg som en søt og snill jente, men da hun ble en del av klassen viste jeg det motsatte.

Les mer fra BTbatt på Facebook og Twitter

Læreren min tok tak i det, noe jeg er utrolig glad for. Hun snakket grundig med oss og det var alt som skulle til før jeg sa unnskyld og aldri plaget henne igjen. Vi fikk flere jenter inn i klassen i løpet av barneskolen, alle ble utsatt for en eller annen for mobbing, men ikke fra meg.

Jeg hadde forandret meg, og nå var jeg den som prøvde å stoppe dem som mobbet. Dette viser at en lærer har veldig mye å si for mobbing. Min lærer hjalp meg!

Kommentarer

15 Svar til “Jeg var mobberen”

  1. Alex. 27. november 2011 på 13:58 #

    Vi er født med et sett med psykologiske egenskaper, men som menneske er vi også svært tilpasniingsdyktig også i sosial sammenheng. Gjennom å lære å tilpasse oss i det miljøet vi lever i, altså lærer oss de kulturelle spillereglene og hvordan vi kan tilpasse oss de, formes vi som menneske.

    Det er viktig at vi har tydelige og konsekvente mennesker rundt oss som kan gi oss positiive erfaringer når vi opptrer prososialt og fortelle oss når vi opptrer på en sosial uakseptabel måte. Når vi mangler denne korreksen, blir gitt mulighet til å oppnå noe med uhensiktsmessig atferd, kan vi utvikle personlige sider som ikke er bra.

    Spesielt for voksne som har kontakt med barn, er det viktig at de «ser» barna og at bryr seg om dem alle. Selv om det du sier kanskje ikke vinne gjehør der og da, kan holdningene og meningene dine allikevel være med på å modne barnet over tid.

  2. Anonym 27. november 2011 på 16:22 #

    Bullshit! Ikke snakk om at en som virkelig mobber noen bare slutter sånn uten videre fordi læreren snakker med dem. Enten mobber denne jenten fortsatt folk på en eller annen måte, eller så har hun gårr ut i media med dette for å få sympati!
    Har ingen respekt for folk som setter et så alvorlig tema i denne vinkelen!

    • Jobin K. Varughese 27. november 2011 på 16:34 #

      Det er beklagelig at du syns det. Mange mobbere er ikke i utgangspunktet fæle, onde personer, men heller personer som ikke helt forstår hvilken effekt det de sier og gjør egentlig skader andre. Jeg mener absolutt at det kan gå et lys opp for dem ved at noen snakker med dem, som setter dem på riktig kurs. Kanskje ikke umiddelbart, men prosessen begynner et sted.

    • Jobin K. Varughese 27. november 2011 på 16:34 #

      Det er beklagelig at du syns det. Mange mobbere er ikke i utgangspunktet fæle, onde personer, men heller personer som ikke helt forstår hvilken effekt det de sier og gjør egentlig skader andre. Jeg mener absolutt at det kan gå et lys opp for dem ved at noen snakker med dem, som setter dem på riktig kurs. Kanskje ikke umiddelbart, men prosessen begynner et sted.

    • Anonym 27. november 2011 på 16:37 #

      Man er ikke en gang mobber alltid mobber, på samme måte som man er en gang offer alltid et offer. For noen fungerer det faktisk om det blir tatt tak i tidlig.

    • Anonym gjest 27. november 2011 på 16:42 #

      Jeg tror det at en lærer snakker med en elev virker dersom det blir gjort tidlig nok. I denne saken er det ikke vesentlig om eleven var en mobber på tidspunktet eller «bare» i ferd med å bli det. Det viktige er at læreren grep inn og fikk stoppet et negativt mønster. Og dét burde mange lærere bli flinkere til.

    • K. V. Erulant 27. november 2011 på 16:52 #

      Bullshittet kommer i utgangspunktet fra deg. Folk er forskjellig og «mobbere» som blir konfontrert med sine «ugjerninger» tidlig nok har store potensiale for å endre seg. Etablerte mobbere er det ofte verre å «omvende».
      Som en som har levd noen år og sett personer utvikle seg, så kan jeg si at jeg kjenner mobbere (fra skoletiden) som nå er vettige personer, samtidig så er det personer fra samme tid som fremdeles er drittsekker.

      Det å ta «kvele» mobbetendenser i fødselen er den beste medisinen mot mobbing. Likegyldige lærere og foreldre er mobberens beste venner, og desverre er det altfor mange foreldre som nekter å se sannheten i øynene så det gjelder sine unge håpefulle…….

    • Anja Rebekka Schultze 28. november 2011 på 06:54 #

      Hva tror du mobbing er? Tror du mobbing bare gjøres av noen få, forskrudde folk som bare er onde av natur? Jada du har en del som er ondskapsfulle enten fordi de bare er slik eller fordi de avreagerer for ille ting som har skjedd med dem og lar det gå utover andre, men langt de fleste mobbere er helt vanelige unger (og voksene) som bare følger med flokken og det er faktisk det værste med mobbing. Mobbing er som oftest ikke et individ som går etter et annet individ, det er en gruppe som går etter et individ og som slutter å tenke over hva de egentlig gjør.

      Jeg ble mye mobbet på skolen, men når jeg fikk diagnosen Aspergers så ble det gitt litt informasjon rundt dette i klassen og veldig mange av de som mobbet meg før sluttet faktisk. Nå gjelder ikke dette alle, men for en del som mobber så hjelper det faktisk å bli snakket skikkelig til så de forstår hva det egentlig er de gjør.

      Jeg synes artikkelforfatteren er modig jeg som går ut i media og inrømmer at hun har vert en mobber, artikkelen er kanskje ikke den dypeste men så er janta 14 år gammel. Det hjelper ingen å demonisere mobberne, mobbere er helt vanelige unger som trenger å bli lært hvordan de skal behandle andre på en god måte.

  3. Anonym 27. november 2011 på 16:34 #

    Han litt lenger nede som også var anonym, han har helt feil!

    det ikke bullshit! ALLE kan forandre seg!

  4. Anonym 27. november 2011 på 16:34 #

    Han litt lenger nede som også var anonym, han har helt feil!

    det ikke bullshit! ALLE kan forandre seg!

  5. B S Tolker 27. november 2011 på 19:04 #

    Det er helst skjeldent at man vet hva bullshit er , før man har tråkket i det.

  6. Glian 27. november 2011 på 19:46 #

    «Snakk med oss lærer» var endel av studiet. Jeg savnet ofte et samtalerom hvor jeg kunne snakke med den enkelte elev under 4 øyne. Etter at vi fikk et samtalerom på skolen fikk jeg bedre medmenneskelig kontakt med den enkelte elev. Men vi er ikke alle like, sånn er det også med den enkelte lærer. Tiden strekker ikke til . Mobberne viser seg som regel tidlig i skoleåret og må følges nøye opp !!! De positive elementene i klassen bør trekkes inn. ( Basert på erfaring )

  7. Tanja 27. november 2011 på 20:03 #

    Jeg har selv en sønn i skolen som blei mobbet i første klasse, det blei tatt på alvor, og nå går han i 4. og får være i fred fra mobbingen, så ja det hjelper å ta ting tidlig, i alle fall funket det for oss, og de som mobbet han har sluttet med det :o)

  8. Morten 27. november 2011 på 20:42 #

    Selv ble jeg mobbet i begynnelsen av barneskolen, og etter en stund hoppet jeg automatisk over i mobberollen. For mange mennesker handler det om å velge å enten bli mobbet eller mobbe selv( et ubevisst valg), spesielt når man er i en situasjon der man i utgangspunktet ikke har tatt valget om å være der selv.

    Voksne som vet hvilken makt de sitter med ovenfor barna, og av den grunn er litt ydmyke og kan oppføre seg som medmennesker og ikke diktatorer, er for meg de som gjorde mest for at jeg kunne utvikle meg. Om noen av disse voksne jeg møtte hadde oppført seg som mine tidligere lærere, kjeftet og «satt grenser» hadde jeg nok blitt i mobberrollen, og ledd dem vekk. De oppførte seg tross alt akkurat som en mobber selv. Men, etter hvert som jeg selv ble mødt med respekt, og medfølelse for situasjonen jeg var i, så endret jeg meg gradvis.

    Når jeg så fikk mer selvsendighet og skjønte at skoleplassen egentlig ikke var et sted for meg i det hele tatt, og at vi alle var plassert der relativt ufrivillig, innså jeg at jeg kunne finne min plass utenfor hele mobb/bli mobbet paradigmet. Desverre så jeg at mange hang igjen i dette mønsteret når vi gikk over til videregående skole. Jo lenger folk henger i et slikt mønster, jo mindre konstruktive vennskap danner de, og det får ofte konsekvenser for hvor man ender opp senere i livet.

  9. Anonym 27. november 2011 på 23:08 #

    Jeg slo til mobberen min.
    Ikke mer mobbing etter det.

Legg igjen en kommentar