Må se dem som sliter

, 15. januar 2012,

Elever som bråker og har det vanskelig på skolen, gjør det gjerne for å få oppmerksomhet. Da må lærerne ta ansvar.

Foto: Colourbox

Lærere må vise at de ser og hører elevene sine. Jeg synes at lærere på ungdomsskoler og videregående skoler bruker altfor lite tid til å snakke med elevene sine om hvordan de har det, om de sliter med noe utenom skolen og på skolen. Dersom en elev sliter med et fag på skolen burde læreren prøve å få tilrettelagt undervisningen for å hjelpe eleven.

Det trenger ikke være lenge, kanskje bare 15 minutter, for å skjønne om den personen har problemer

Hvis en elev har lettere for å lære på en annen måte enn de andre elevene, så kan kanskje læreren prøve å få gjort noe med det. Hvis en elev sliter med mobbing eller føler at hun eller han ikke passer inn, er det ikke noe kjekt for den eleven å komme på skolen. Enda verre er det dersom ikke læreren viser at hun bryr seg heller.

Les mer fra BTbatt på Facebook og Twitter

Jeg mener at lærere må ta seg mer tid til elevene. Det trenger ikke være lenge, kanskje bare 15 minutter, for å skjønne om den personen har problemer. Jeg tror det vil hjelpe både læreren og elevene til et bedre skolemiljø.

Kommentarer

  • :)

    dete e bare drit prat vis du slitter med et fag må du ikke ha exstra undervisnig men jobbe hardere eg har hat exstra undervisnig i 3 år det eneste det gjorde var at jeg ble mer lei av skolen på vg1 har jeg ikke hat exstrautanig og gjør det mye bedre på skolen

  • Alex.

    Her er det nok et spørsmål om å få mer ressurser til skolen. F.eks. til hjelpelærer/assistent i klassen da en lærer gjærne har problemer med å gi alle den hejelpen de har behov for når elevene selv skal løse oppgaver.
    Videre bør helsesøstrene få bli mer tilgjengelig på skolene enn de er i dag, slik at elever som sliter sosialt har en voksen å snakke med som står litt på utsiden av skolemiljøet og kan oppfattes som mer nøytral i forhold til skolen.

  • Anonym

    Jeg er 100 % enig med deg, men jeg er redd for at dette er du og alle andre elevene i norsk skole vil måtte slite med dette lenge. I alle fall helt til noen finner ut at man på må kvitte seg med filosofien som skulle revolusjonere offentlig sektor. Filosofien kalles NPM – New Public Management – og slo rot i norsk forvaltning på 80-tallet og skulle effektivisere hele den offentlige sektor og gi oss bedre tjenester for mindre penger. Dette har etter hvert ført til at lærere, leger, sykepleier, politiet og alle andre offentlige ansatte bruker mer og mer av tiden sin på å sitte i møter, planlegge og skrive rapporter og da går effektiviteten ikke opp men ned.

    Og derfor har rett og slett ikke lærerne dine tid til å behandle dere elever som individer og ta hensyn til den enkelte elev spesielle behov. Jeg er rimelig sikker på han innerst inne ser problemet, men han vet at han ikke blir «premiert» for en slik individuell behandling. Det han derimot vet er at han blir «straffet» hvis han ikke følger opp ledelsens ønske om at han leverer sine rapport slik han skal.

    Og slik har mer eller mindre hele den offentlige sektor utviklet seg. Man er ikke lenger en person. Man er «tingifisert» og upersonliggjort. Resultet er at man får flere lærere og mindre undervisning, flere leger og sykepleiere og mindre helse, et større politikorps og mindre politi ute på gatene. Det har derimot blitt flere som sitter på toppen og flytter papirer fra pult til pult. Byråkratiet har est ut og det vil det fortsette med så lenge NPM er målet og ikke middelet. Det er alltid et ledig kontor nederst i gangen til en nyansatt hvis eneste oppgave blir å følge opp rapportene alle de andre har skrevet og å telle opp hvor mange kommer, semikoloner og punktumer det er brukt i rapportenene han lesere og rapportere dette videre til en i øverste etasje.

    Ikke skyld på læreren din. han gjør bare det «systemet» forventer av ham.

  • Anonym

    Jeg er 100 % enig med deg, men jeg er redd for at dette er du og alle andre elevene i norsk skole vil måtte slite med dette lenge. I alle fall helt til noen finner ut at man på må kvitte seg med filosofien som skulle revolusjonere offentlig sektor. Filosofien kalles NPM – New Public Management – og slo rot i norsk forvaltning på 80-tallet og skulle effektivisere hele den offentlige sektor og gi oss bedre tjenester for mindre penger. Dette har etter hvert ført til at lærere, leger, sykepleier, politiet og alle andre offentlige ansatte bruker mer og mer av tiden sin på å sitte i møter, planlegge og skrive rapporter og da går effektiviteten ikke opp men ned.

    Og derfor har rett og slett ikke lærerne dine tid til å behandle dere elever som individer og ta hensyn til den enkelte elev spesielle behov. Jeg er rimelig sikker på han innerst inne ser problemet, men han vet at han ikke blir «premiert» for en slik individuell behandling. Det han derimot vet er at han blir «straffet» hvis han ikke følger opp ledelsens ønske om at han leverer sine rapport slik han skal.

    Og slik har mer eller mindre hele den offentlige sektor utviklet seg. Man er ikke lenger en person. Man er «tingifisert» og upersonliggjort. Resultet er at man får flere lærere og mindre undervisning, flere leger og sykepleiere og mindre helse, et større politikorps og mindre politi ute på gatene. Det har derimot blitt flere som sitter på toppen og flytter papirer fra pult til pult. Byråkratiet har est ut og det vil det fortsette med så lenge NPM er målet og ikke middelet. Det er alltid et ledig kontor nederst i gangen til en nyansatt hvis eneste oppgave blir å følge opp rapportene alle de andre har skrevet og å telle opp hvor mange kommer, semikoloner og punktumer det er brukt i rapportenene han lesere og rapportere dette videre til en i øverste etasje.

    Ikke skyld på læreren din. han gjør bare det «systemet» forventer av ham.

  • Anonym

    Jeg er 100 % enig med deg, men jeg er redd for at dette er du og alle andre elevene i norsk skole vil måtte slite med dette lenge. I alle fall helt til noen finner ut at man på må kvitte seg med filosofien som skulle revolusjonere offentlig sektor. Filosofien kalles NPM – New Public Management – og slo rot i norsk forvaltning på 80-tallet og skulle effektivisere hele den offentlige sektor og gi oss bedre tjenester for mindre penger. Dette har etter hvert ført til at lærere, leger, sykepleier, politiet og alle andre offentlige ansatte bruker mer og mer av tiden sin på å sitte i møter, planlegge og skrive rapporter og da går effektiviteten ikke opp men ned.

    Og derfor har rett og slett ikke lærerne dine tid til å behandle dere elever som individer og ta hensyn til den enkelte elev spesielle behov. Jeg er rimelig sikker på han innerst inne ser problemet, men han vet at han ikke blir «premiert» for en slik individuell behandling. Det han derimot vet er at han blir «straffet» hvis han ikke følger opp ledelsens ønske om at han leverer sine rapport slik han skal.

    Og slik har mer eller mindre hele den offentlige sektor utviklet seg. Man er ikke lenger en person. Man er «tingifisert» og upersonliggjort. Resultet er at man får flere lærere og mindre undervisning, flere leger og sykepleiere og mindre helse, et større politikorps og mindre politi ute på gatene. Det har derimot blitt flere som sitter på toppen og flytter papirer fra pult til pult. Byråkratiet har est ut og det vil det fortsette med så lenge NPM er målet og ikke middelet. Det er alltid et ledig kontor nederst i gangen til en nyansatt hvis eneste oppgave blir å følge opp rapportene alle de andre har skrevet og å telle opp hvor mange kommer, semikoloner og punktumer det er brukt i rapportenene han lesere og rapportere dette videre til en i øverste etasje.

    Ikke skyld på læreren din. Han gjør bare det «systemet» forventer av ham.

  • Anonym

    Jeg er 100 % enig med deg, men jeg er redd for at dette er du og alle andre elevene i norsk skole vil måtte slite med dette lenge. I alle fall helt til noen finner ut at man på må kvitte seg med filosofien som skulle revolusjonere offentlig sektor. Filosofien kalles NPM – New Public Management – og slo rot i norsk forvaltning på 80-tallet og skulle effektivisere hele den offentlige sektor og gi oss bedre tjenester for mindre penger. Dette har etter hvert ført til at lærere, leger, sykepleier, politiet og alle andre offentlige ansatte bruker mer og mer av tiden sin på å sitte i møter, planlegge og skrive rapporter og da går effektiviteten ikke opp men ned.

    Og derfor har rett og slett ikke lærerne dine tid til å behandle dere elever som individer og ta hensyn til den enkelte elev spesielle behov. Jeg er rimelig sikker på han innerst inne ser problemet, men han vet at han ikke blir «premiert» for en slik individuell behandling. Det han derimot vet er at han blir «straffet» hvis han ikke følger opp ledelsens ønske om at han leverer sine rapport slik han skal.

    Og slik har mer eller mindre hele den offentlige sektor utviklet seg. Man er ikke lenger en person. Man er «tingifisert» og upersonliggjort. Resultet er at man får flere lærere og mindre undervisning, flere leger og sykepleiere og mindre helse, et større politikorps og mindre politi ute på gatene. Det har derimot blitt flere som sitter på toppen og flytter papirer fra pult til pult. Byråkratiet har est ut og det vil det fortsette med så lenge NPM er målet og ikke middelet. Det er alltid et ledig kontor nederst i gangen til en nyansatt hvis eneste oppgave blir å følge opp rapportene alle de andre har skrevet og å telle opp hvor mange kommer, semikoloner og punktumer det er brukt i rapportenene han lesere og rapportere dette videre til en i øverste etasje.

    Ikke skyld på læreren din. Han gjør bare det «systemet» forventer av ham.

  • Anonym

    systmfeil på bt.bloggså der ble det en trippelposting

  • litt gammel

    Hvilken tid skal vi da ta av om vi skal bruke mer tid på hvær enkelt elev?
    Min arbeistid i vgs er fylt opp og vel så det. Dessuten hindrere systemet oss i å gripe fatt i problemene den enkelte elev har. Når vi ser at en elev har havnet på feil linje eller ikke har har den nødvendige kunnskapen med seg fra ungdomsskolen så får vi ikke lov å gi ham det rådet å slutte og ta ett års pause og så velge en linje som passer bedre. Vi går på møter der det kosntateres at den og den sliter og har poblemer og så blir det skrevet i referatet men det er svært skjelden at det følges opp med effektive tiltak. Jeg ser det og jeg lar det ligge, jeg og mange av mine kolleger ar nok med å overlever hværdagen om vi ikke skal ta oss av alle elevene om har porblemer. Jeg har forselått en veldig effektiv metode som de fleste synes er bra, men det passer ikke inn i systemet så det kan vi ikke gjøre.

  • :)

    Eg har erfaring med mer undervisning/ xsrtra alle eg vet om som hadde det ble lei og bynte og skulke alt løser seg ikke med mer hjelp eg gikk fra 2.3 i snitt til 3.5 fra 10 til 1 vgs dere som sitter hjeme og tenker no er vi smarte! dere må høre på folk som har hat det det blir mer press og iriterene når du ikke klarer det