Alene mot systemet

Mange barnevernsbarn blir kastet rundt i systemet uten innflytelse på hvor de ender opp. Hvorfor blir de ikke hørt?

Som tidligere barnevernsbarn vet jeg selv godt hvordan det er å være en kasteball. Jeg meldte selv fra om vold i hjemmet like før jeg fylte 14 år. De neste to årene skulle jeg få oppleve å bli flyttet rundt hele elleve ganger.

Jeg var innom en rekke midlertidig tiltak, to fosterfamilier, og til slutt en barnevernsinstitusjon. Hos den første fosterfamilien ble jeg og det andre fosterbarnet deres utsatt for tydelig forskjellsbehandling fra deres biologiske barn. Jeg fikk ikke engang lov til å bruke Internett nok til få gjort leksene mine og levere inn oppgaver – fordi de biologiske barna skulle spille dataspill.

Les mer fra BTbatt på Facebook og Twitter

Huset lå såpass øde til at jeg ikke hadde mulighet til å komme meg noen steder i helgene. Når fosterfamilien skulle noe sted, var jeg pent nødt til å gå ut på trappen og vente, eller ta meg en tur til de kom tilbake. Tilsynsfører fikk jeg ikke før jeg hadde bodd der i flere måneder, og hun jeg fikk tildelt viste seg å være en venninne av fostermoren. Jeg hadde ingen mulighet til å være med å bestemme på noen som helst måte.

Når det er snakk om plassering i fosterfamilier bør barnets mening veie tungt

Den andre fosterfamilien jeg bodde hos virket grei i begynnelsen, men etter hvert prøvde de hardere og hardere å få meg med i en spesiell menighet de var aktive medlemmer av. I tillegg fikk jeg plutselig ikke lov til å ta med meg mer enn en bestemt mengde mat på skolen eller forsyne meg mer enn én gang ved middagsbordet. Fosterfaren var svært opphengt i slanking og mente tydeligvis at jeg burde slanke meg. Det var overhodet ikke nødvendig. Jeg var slank.

Fosterbarn bør få forslags- og klagerett på tilsynsfører

Det var ikke lett å få tak i saksbehandleren min for å fortelle om hva som foregikk i fosterfamiliene. Jeg brukte over en måned før jeg endelig fikk tak i henne, og da jeg gjorde det, stemplet hun meg som vanskelig og plasserte meg på en institusjon.

Barnas meninger må få større betydning. Når det er snakk om plassering i fosterfamilier bør barnets mening veie tungt. Selvfølgelig avhenger det av hvor gammelt barnet er, men plasserer man en femtenåring i en familie hun eller han absolutt ikke har lyst til å bo i, er det mye større sannsynlighet for at ting går galt. Fosterbarn bør også få forslags- og klagerett når det kommer til hvem som skal være tilsynsfører.

Det er klart det er lettere for saksbehandlerne å kjøre sitt eget løp

Det er flere endringer som kan gjøres for å forbedre situasjonen til barnevernsbarna. En av dem er å la barnas stemme veie mye tyngre enn det den gjør i dag. Det er klart det er lettere for saksbehandlerne å kjøre sitt eget løp, men på sikt vil det å ikke ta hensyn til barna bare gjøre alt vanskeligere for alle.

Kommentarer