Tynn for enhver pris

Vi har lært hvilke symptomer som kjennetegner en spiseforstyrrelse, men hadde du sett det hos en du kjenner?

Illustrasjon: Øivind Hovland

Vi vet hva som er riktig ernæring og har alle lest historier om kjendiser som sliter med dette på fremsiden av magasiner. Men få har vært nødt til å se et menneske ødelegge seg selv på nært hold. Det har dessverre jeg. Jeg vil gjerne fortelle historien min videre slik at kanskje flere unge mennesker kan lære å forstå uten å måtte oppleve selv.

Legene mente det ville ordne seg på få måneder

Når det hele begynte vet jeg ikke, men sommeren 2009 skulle vise seg å bli helt ulike alle andre somrer. Søsteren min hadde alltid vært livlig, morsom, sporty og et godt forbilde for meg. Hun klarte seg bra på skolen og hadde masse venner. Så vidt jeg visste levde hun livet til det fulle. Det jeg ikke hadde forstått var at bak denne flotte fasaden gjemte det seg en redd jente. Hun var redd for ikke å være perfekt, flink nok, pen nok og ikke minst tynn nok. Kanskje var hun redd for å bli voksen?

Utbruddene ender ofte med at hun må til legevakten for å sy kuttene hun har påført seg selv

Den sommeren sprakk fasaden. Det raste fort nedover, og jeg så en drastisk endring i humøret. Livsgnisten hennes forsvant fra ansiktet, det dukket opp små risp på armen, men jeg oppfattet ikke det som et problem. Søsteren min gikk fort ned i vekt og foreldrene mine ble svært bekymret. Hele tiden fikk vi beskjed fra leger om at dette var normalt og ville ordne seg.

I dag er søsteren min fortsatt syk. Riktig nok er spiseforstyrrelsen nesten borte, men ettervirkninger sliter hun med i dag. Depresjoner, syklotymi og selvskading er fortsatt noe som henger over henne. Det legene mente ville ordne seg på få måneder har nå tatt over hverdagen i flere år. Det er aldri mange ukene mellom utbruddene som finner sted i huset. Disse utbruddene ender ofte med at hun må til legevakten for å sy kuttene hun har påført seg selv.

Les mer fra BTbatt på Facebook og Twitter

Jeg skriver ikke for å klage, for jeg har vært heldig. Familien min er veldig sterk, vi får god støtte, min søster har mange venner, og etter hvert har vi også fått masse god hjelp fra både helsevesenet. Alt tyder på at hun kommer til å bli frisk. Jeg skriver for å advare. For ikke alle er like heldige som meg.

Ikke la deg bli lurt inn i dette helvete. Det er en høy pris å betale for å bli tynn

Jeg skriver slik at du som leser skal forstå at det ligger utrolig mye mer bak tull med maten og risp på armen. Selvfølgelig forstår jeg at ikke alle som ikke spiser lunsj har spiseforstyrrelse eller at alle risp blir til kutt. Likevel ber jeg dere om å følge med hverandre. Både foreldre, venner og en selv. Ikke la deg bli lurt inn i dette helvete. Det er en høy pris å betale for å bli tynn.

Kommentarer