Kalde, avvisende nordmenn

Hvorfor er vi nordmenn så kalde? Hvorfor støter vi bort folk på den måten vi gjør?

 

Hvordan vi forholder oss til andre passasjerer på bussen, er et godt eksempel. Bare man møter blikket til en fremmed person, flytter han eller hun blikket sitt automatisk bort.

En gang da jeg satt på en stappfull buss, var alle pent nødt til å sitte ved siden av hverandre. Og hjelp; dette resulterte at folk kom borti hverandre! Etter hvert som folk gikk av, og det ble mer plass, var det faktisk noen som byttet plass for å komme bort fra den de satt ved. Det er greit å flytte seg litt unna hverandre for å ikke sitte så veldig tett inntil hverandre, men å bytte plass fordi man heller vil sitte alene, synes jeg er å dra det for langt. Den personen man satt ved siden av kan jo tro at det er noe galt! At du faktisk har en grunn til å flytte deg.

At nordmenn flest også er kalde på gaten, er det heller ingen tvil om. Når jeg sier «hei» eller smiler til en som jeg ikke kjenner, gjør jeg ikke det for å fortelle den personen at den er rar eller at et eller annet ikke er som det skal. Jeg vil bare oppmuntre folk og gjøre hverdagen lettere! Ikke det at et smil kan løse alle problemer, men det er da koselig å få et smil eller en hyggelig kommentar i ny og ne, er det ikke?

Kommentarer