Folkesjelen

17 år gamle gutter med bryst som hvilken som helst A-kjendis fra Hollywood, og 16 år gamle jenter med rumper som ville gjort selv Jan-Thomas hetero, har mer enn knebøystangen til felles.

ILLUSTRASJON: ØIVIND HOVLAND

For lenge, lenge siden i en tid hvor gutter og jenter med valpefett ble sett på som likeverdig blant sine tenåringsvenner, fantes det en allmenn slagordskunnskap blant den norske befolkning. Slagferdige setninger som «vær fornøyd med den du er», «vær glad i deg selv», og klassikere som «ekte skjønnhet kommer fra innsiden», var innprentet i den norske folkesjelen. Disse ble gjerne spredt av en koselig radio- eller TV-vert med sammenvokste øyenbryn, på datidens kakaokoselige massemedier, radio og TV.

Dette var setninger som betydde noe. De ga folk noe, og fikk folk til å føle seg varme på innsiden. Dette er setninger som 50–60 år senere, har gått hen og sporløst forsvunnet i et svart hull. Hva sier den eldre generasjonen om at vår folkesjel nå sliter med et uvirkelig kroppsfokus og proteinpulver. Har dere noen nye slagord, noe som kan løfte selvtilliten vår? Nei. Foreløpig holder de voksne godt kjeft, og kjører ned på Sats for å trene rumpe til den er spretten nok til å publiseres på Instagram.

For det er faktisk slik at vår tidligere stolte, hardtarbeidende, hjelpsomme befolkning, for en stund siden ble rik, tok en U-sving, og ble selvopptatt, kynisk og late. Det eneste noen av oss beholdt fra selvtillitens glansdager, er selve selvtilliten. Likevel, om vi skyver alle disse faktorene til side, er det noen spørsmål som betyr mer enn noe annet: «Ser rumpen min bra ut i denne tightsen?», «er denne T-skjorten stram nok til at jeg kan gå på trening i den», og «er virkelig puppene mine store nok?». Dette er fundamentale spørsmål vi tenker mye på. Om befolkningens fitnesskvinner stiller seg de samme spørsmålene, kan godt tenkes.

Når den gjennomsnittlige nordmann har funnet tilfredsstillende svar på sine fundamentale spørsmål, er det fast rutine å besøke våre venner på de sosiale mediene. Det gjennomsnittlige kroppspresset som den vanlige bruker av hvilket som helst sosialt medium har hengende over seg og daglig, huser kanskje min generasjons største psykiske mørketall. Ja. Hadde dere glemt oss? Vi, gutter og jenter med valpefett, vi finnes fortsatt. Tro det eller ei. Vi hang med igjennom den store U-svingen, men mistet liksom grepet om selvtilliten et sted midt imellom lavkarbo og Tone Damli.
Hadde det vært en pris for å spre dårlig selvbilde og dårlig psyke, hadde den soleklare gjengangeren på toppen av pallen de siste årene vært sosiale medier. Vogue, Victoria Secret og H&M, tusen takk, men deres jobb er gjort, og dere kan nå fint trekke dere til siden. Reklameplakater for undertøy på størrelse med husvegger, moteshow sendt på kanaler i alle verdens land, og blader med mer muskler enn papir, er avleggs. Det er en ny selvtillitsmorder i byen, og han er fullstendig psyko.

#Eatclean, #morningworkout, #healthyeating og #growingmuscles. Enten du er slave, lett besøkende eller bare er en tilfeldig drop-in-bruker av hvilket som helst sosialt medium, er skrytehasjtaggene, og bildene som følger med dem, et dagligdags fenomen som hver gang vi snubler over dem, fester seg mer og mer til den sektoren i hjernen som styrer selvbildet. Samtidig svir disse bildene vekk mer og mer av den underutviklede sektoren som huser selvtilliten vår. 17 år gamle gutter med bryst, armer, mage, skuldre og ben som hvilken som helst A-kjendis fra Hollywood, og 16 år gamle jenter med rumper som ville gjort Jan-Thomas hetero, har i dag mer enn knebøystangen til felles.

De har alle Instagram-kontoer, vet hvordan de tryller seg selv deilig (til og med på søndager), og de er fra Norge. Ved å slenge på en effekt, skru opp skarpheten og ”blurre-ut” den delen av den Hollywood/Bærum-trente kroppen som ser best ut, gjør hele gjengen seg selv lett om til greske guder. Men hva med oss vanlige dødelige? Med seks timers skoledag, to-tre timers leksearbeid på ettermiddagen, en jobb vi sårt trenger, og kanskje et sosialt liv på si? Hva gjør vi når vi logger inn og får et slag i fjeset av brystmusklene til 17-årige Ryan Reynolds og bildet av sprettrumpen til den 16 år gamle nabojenten? Jo da. Vi tar tak i den allerede knuste selvfølelsen, drar oss selv ned til nærmeste Sprek og blid og bytter ut de 500 kronene vi har i lommeboken med et plastikkort. 

Kanskje vi vanlige dødelige, født andre steder enn Olympos, bruker dette kortet. Kanskje vi regelmessig tar turen i en måned eller to. Kanskje vi til og med tørr å se oss selv i speilet. Kanskje vi plutselig finner svaret på alle de fundamentale spørsmålene vi har gått og ruget på. Kanskje vi plutselig administrer Instagram-kontoen: Überfit Norwegian.

Kommentarer