Dumme jenter

Om det er noen som sliter med høy selvtillit og generelt lite stress og press fra omverdenen, så er det tenåringer. Eller, hvordan var det?

ILLUSTRASJON: ØIVIND HOVLAND

7. mai 2013: «Skal du også på konsert?», spør damen ved siden av meg på flyet. Jeg hadde talt ned til denne datoen i over hundre døgn.
 
Bare fem personer snur seg og stirrer. Det tar jeg som en personlig seier, etter å ha sanket flere titalls dømmende blikk og kommentarer på min ferd gjennom byen i dag. Det er ikke bare meg de stirrer på, det er hele «rasen» min. Grupperingen, kanskje, om man skal være litt mer politisk korrekt. Jeg kan se dem her i kabinen, vi utgjør omtrent en tredjedel av alle reisende på flyet fra Bergen til Oslo denne vårdagen. Jeg har aldri møtt noen av dem før, og vi snakker ikke med hverandre, men det er likevel en gjensidig forståelse i de små blikkene som veksles. Vi er sammen om dette; vi får alle blikk og dumme spørsmål. Sånn går det når du er tenåringsjente på vei til One Direction konsert.
 
Det er kanskje ikke så rart, alle reaksjonene. Dette er tross alt Oslos andre runde med tenåringshysteri denne våren. Takket være mediene er ikke bare den østlandske populasjonen klar til kamp, hele landet er informert. Med nøytrale, informative overskrifter som «Slik overlever du Bieber-hysteriet» og «Politiet er klare til å rykke inn», formidler landets største aviser på ingen måte annet et fullstendig upartisk bilde av det som foregår i hovedstaten når man slipper fjortisene til.
Det er bare rett og rimelig, egentlig, at vi fremstilles som rabiate hunder. Normale mennesker burde være redde. Sånn sett er jeg forbløffet over at man ikke allerede har sett en kraftig oppsving i salg av pepperspray, flybilletter til Thailand og selvmonterbare vindusgitre. Det finnes ikke noe farligere, noe mer destruktivt og voldelig enn en tenåringsjente hvis årelange drøm endelig går i oppfyllelse. 
 
Bare uker før min personlige julaften-nyttårsaften-bursdag-skoleslutt-ingentingkanmålesegmeddette-dag var det andre som banet vei. Belieberene, kjør gjerne en kunstpause med innlagt grøss og grimase her, rev både landet og mediebildet i fillebiter da det kom frem i lyset at en skole i Ålesund hadde flyttet på tentamen for å tillate sine elever å dra på reise til Telenor arena.
Igjen var mediene både upartiske og hyggelige i sin omtale av norske tenåringer. «Debatten» på NRK innledes jo som kjent alltid med latter fra både panel og ordstyrer.

Det at en middelaldrende, mannlig Høyre-representant så greier å formulere argumentet «Skolen er viktigere enn Bieber, synes jeg» gir oss et unikt innblikk i sinnet til en debattant som overhodet ikke lar sine private erfaringer farge debatten. Da rektor ved tidligere nevnte Ålesundskole så prøver å forklare seg med kjedelige fraser som «skriftlige henvendelser seks måneder i forveien», «fungerende elevdemokrati» og «uproblematiske justeringer», er det jammen bra at vi heller kan le godt og lenge av ham sammen med meddebattantene hands. Hvem sa at debatt er kjedelig? Kjør åpenlys latterliggjøring av både emne og fagpersonell, her lages det TV!

Nei, alt i alt er norske mediers omtale av unge jenter noe vi bør være svært takknemlige over. Alle vet at om det er noen der ute i samfunnet som sliter med høy selvtillit og generelt lite stress og press fra omverdenen, så er det tenåringer. Da spesielt unge jenter i alderen 12–16 år. Jeg ser med glede på at mediene nå tar opp en kamp som motebransjen har slitt med nærmest alene i flere tiår: Disse jentene trenger sårt å bli latterliggjort, og betraktet som dumme.
Vent, sa jeg «disse jentene»? Jeg mente da selvsagt «vi»..

Kommentarer