Jeg er ikke datteren min mor ønsket seg

Hadde min mor bare visst om alle gangene jeg bare vil dø, hvor mange kvelder jeg har falt i søvn gråtende, hvor mange ganger jeg har kuttet meg selv. Alt fordi hun sier at jeg ikke bryr meg om noe.

ILLUSTRASJON: ØIVIND HOVLAND

Som en forelder er det jobben din å ta vare på barnet ditt, sette grenser, vise omsorg, og elske barnet ditt. Enhver forelder vil vel at barnet deres skal få gode karakterer, være best i klassen, det beste for barnet, at han/hun skal komme langt i livet, være fantastisk, perfekt..
Selvfølgelig er det en god ting å ønske dette for barnet, men dessverre er det en ting noen voksne glemmer. Vi trenger frihet, å lære oss å være selvstendige, og vi har behov for å lære å styre vårt eget liv. Vi har et behov for å eksperimentere med forskjellige ting. Det er selvsagt ikke alt vi burde prøve ut, men vi trenger å prøve oss frem.

Foreldre vil jo beskytte oss, og mine gjør det ved å gi meg husarrest, å fjerne friheten, det sosiale livet, og pengene våre. Det er greit at man behøver konsekvenser, men ved å fjerne friheten vår, ødelegger man noe av tilliten i foreldre-barn-relasjonen. Hva hadde du gjort om noen plutselig fjernet friheten og pengene dine fordi du gjorde en feil, du prøvde noe ut? Jeg tviler på at du hadde likt det, hadde du vel?
Hvorfor hakke ned på oss konstant? Tror dere det gjør oss bedre? Ja, god idé, fjern selvtilliten fordi dere forventer at vi skal være akkurat sånn du/dere tenker vi skal være. Dette er noe jeg selv har opplevd gjennom hele min oppvekst.

Moren min har alltid ønsket seg en datter, og ja det har hun, det er meg det. Men tingen er, jeg er ikke stereotypen for jenter, jeg har kort hår og foretrekker å handle klær på gutteavdelingen. Jeg føler at min mor er konstant skuffet over meg for at jeg er den jeg er. Vi har kranglet en del. Jeg følte et behov for å prøve ting, alkohol, røyk og snus. Selvfølgelig fant mamma ut av dette og konsekvensene ble store, men det verste var ikke konsekvensene. Det verste var at hun sa at jeg var egoistisk, ikke brydde meg om andre en meg selv, at jeg ikke brydde meg om noe, at jeg kom til å havne i en grøft. Jeg ble faktisk ekstremt såret. Hvis hun hadde fulgt med på meg og livet mitt, hadde hun visst hvor mye jeg faktisk bryr meg om andre, hvor mange med dårlig selvtillit jeg har prøvd å hjelpe, hvor mange jeg har forsøkt å få til å begynne å spise igjen. Jeg har også hjulpet venner til å slutte å skade seg selv. Jeg har prøvd så hardt jeg kan, og det er mer en hun har gjort.

Hadde hun visst om alle gangene jeg bare ville dø, hvor mange kvelder jeg har falt i søvn gråtende, hvor mange ganger jeg har kuttet meg selv. Alt fordi hun sier at jeg ikke bryr meg om noe. Å bli rakket ned på konsekvent forandrer meg som person. Mange foreldre vil bare se det som er bra med barnet sitt, de glemmer å følge med på det som faktisk skjer i livet vårt. De fleste foreldre skjenner ikke sitt eget barn. De er for opptatt av at vi skal være så perfekte, og at vi ikke skal gjøre noe gale. Jeg deler dette med dere som leser BTbatt, fordi det er på tide at foreldre åpner øynene og ikke ødelegger forholdet til barna sine.

Kommentarer