Dobbelmoralsk arbeidspolitikk for unge under 18

Jeg har skrevet søknad etter søknad, sendt mail etter mail og alle gangene uten noe annet svar enn «Du er desverre ikke kvalifisert for denne jobben.» Jeg er langt i fra den eneste som har bladd opp og ned på Finn og Nav for å finne om noen søker en ekstrahjelp som er under 18 år. Om jeg finner noen der arbeidsgiver har glemt å oppføre at søker må være fylt 18 – så hiver jeg meg over tastaturet og skriver enda en søknad. Siden dette er rundt min 20. jobbsøknad så har jeg ingen forventninger om å få svar – og jeg er langt i fra den eneste.

Ingenting provoserer meg mer enn eldre som referer til dagens ungdomsgenerasjon som late. Selvfølgelig er det en del unge i min generasjon som tror de vil bli finansiert av mamma og pappa for resten av livet og at man ikke må jobbe fordi penger vokser på trær. Men så er det mange unge som har søkt flere titallsjobber som enda ikke har fått ett svar – og det er da det er ekstra surt at alle unge blir drarr under en og samme kam. For ja, ungdomsgenerasjonen idag er mye mer bortskjemt enn hva foreldrene og besteforeldrene våres var, men hva kan man forvente når flertallet ikke en gang får sjansen til å ta ansvar via jobb?

Det er ekstremt mange grunner for at ungdom bør få jobb. Selvstendighet og ansvar er noe mange ungdom virkelig kunne lært seg og jobb er nettopp en fin mulighet for dette. Gjennom jobb er man tvunget til å være selvstendig og man er tvunget til å ta ansvar. Det er via jobb man virkelig får lært seg verdien av penger og jobbe for hva man vil ha eller trenger. Tro meg – oss unge liker å ha mye penger og penger hele tiden, men når vi har tjent pengene selv er det verste vi vet å sløse de bort.

Det er ikke i tvil om at arbeidserfaring er utrolig viktig for å få jobb videre i livet. Ungdom under 18 får ikke jobb fordi vi er for unge – når vi er fylt 18 havner vi ofte bakerst i køen fordi vi mangler arbeidserfaring og arbeidsgiver prioriterer selvfølgelig søkere med arbeidserfaring. Samtidig som disse arbeidsgiverne er så gnite at de ikke vil ansette unge, så kreves det fra alle kanter at vi blir mer ansvarsfull, selvstendig, mindre bortskjemt og lærer oss verdien av penger. Dette er jo ikke noe annet enn dobbeltmoralsk!

Men så har vi jo selvfølgelig de heldige ungdommene som ikke har noe problem med å få seg jobb, nettopp fordi de kjenner noen, som kjenner noen, som kjenner noen som igjen kjenner noen som trenger en ekstrahjelp. Det er nå man mister håpet fordi akkurat du sendte en søknad til den jobben, men ikke fikk den fordi du var under 18 år. Men om man kjenner noen så er det jo en selvfølge at særbehandling er på sin plass.

Selvfølgelig er det ikke alle jobber en under 18 kan ha, men i arbeidsloven står følgende:

Ungdom over 15 år kan ha arbeid som ikke er til skade for deres sikkerhet, helse, utvikling eller skolegang. Det betyr at du eksempelvis kan ta butikkarbeids og rydde- og vedlikeholdarbeid i parker.

Så det vil si at når jeg får svar på søknaden min med at jeg ikke er kvalifisert til å lage smoothie, brette klær eller rydde på lageret som tydelig ikke skader min sikkerhet, helse, utvikling og ei skolegang fordi det er snakk om 1-2 vakter i uken – så er det nettopp fordi jeg er under 18.

Jeg er lei av å bruke flere timer i måneden for å se etter en potensiell jobb. Jeg er lei av å skrive søknad etter søknaden uten å få svar. Jeg forventet aldri at jeg skulle få det servert på ett sølvfat, men når man ikke får ett eneste svar tilbake, så får man ikke særlig lyst til å fortsette.

Jobbtilbudene for oss unge må bli større, mer rettferdig og vi må få en sjanse til å få arbeidserfarig til senere. Er det rart at det er flere unge navere enn før? Nei!  

Kommentarer