Avstanden mellom mål og virkelighet i helsevesenet er fremdeles egnet til å forvirre og skape fortvilelse.
En ventelistepasient ved Haukeland Universitetssykehus betaler 100.000 kroner av egen lomme til å kjøpe seg kreftoperasjon ved et privat sykehus i Sverige. Valget ble tatt etter at regjeringens løfte om behandling innen 20 dager ble brutt – nok en gang.
Men pasientens viktigste begrunnelse for sin beslutning er at det er umulig å få snakke med spesialister ved Haukeland Universitetssykehus for å få en klart bilde av egen sykdom. Den kritikken bør både politikerne og sykehusene ta til seg.
Mangelen på kontakt og kommunikasjon med fagfolk er en forbausende standhaftig gjenganger for pasienter ved norske sykehus.
Legeforeningens leder Hege Gjessing tar selvkritikk for dette. I Tidsskrift for Den norske legeforening peker hun på et interessant paradoks: Den beste forutsetningen for å hjelpe pasienter er å samarbeide og veilede, men kompetanse i kommunikasjon har ennå ikke noen fremtredende plass i legers yrkesutøvelse.
Hun mener bedre kommunikasjonsferdigheter sannsynligvis også vil redusere antall feil – noe som vil gi store innsparinger både i lidelse og i kroner og øre.
Denne ydmykheten står i sterk kontrast til uttalelsene fra klinikksjefen ved Haukeland Universitetssykehus. August Bakke mener knapphet på tid gjør det uaktuelt for spesialistene å bruke mer tid på å snakke med pasienter, og innrømmer at han ikke skjønner folks frykt for kreft, siden prognosene stadig blir bedre.
Statistikk er ingen trøst for dem som sitter med en alvorlig kreftdiagnose. Uttalelsene fra Haukeland Universitetssykehus vitner om at legene fremdeles har lang vei å gå.
Regjeringen bør tone ned garantiregimet
Den såkalte behandlingsgarantien om at kreftpasienter skal behandles innen 20 dager, ble utstedt av statsminister Jens Stoltenberg ved inngangen til valgkampen i juni i år. Statsministeren hadde flere forbehold, men løftet var så ambisiøst og fagert at svært få leste det som sto med liten skrift; at utspillet kun handlet om et mål om å løfte antall pasienter som får behandling innen 20 virkedager fra dagens 64 prosent til 80 prosent.
Stoltenberg må gjerne påpeke at det bare var en «målsetting». Men så lenge det oppfattes som en garanti av det store flertall av befolkningen, har statsministeren et kommunikasjonsproblem. Det er risikosport å fremføre så generelle løfter på så kompliserte og sensitive felt, spesielt i en valgkamp.
Regjeringen bør tone ned garantiregimet. Det kan i beste fall ha en oppdragende effekt for helseforetakene.
Ventetiden for livstruende sykdommer er vanligvis kort her i landet, fra 20 til 25 dager. Det politikerne bør ta på alvor, er pasienter med livstruende sykdommer som venter for lenge på behandling, slik forskere ved SINTEF påpeker. Det er disse som først og fremst trenger løfter om kortere ventetid og trygg behandling.
Garantier i helsevesenet bør ikke være generelle. De bør være realistiske og differensierte, og tilpasset forløpet til den enkelte sykdom. Noe annet er å kaste blår i øynene på pasienter i en vanskelig livssituasjon.
