Det er ti år siden USA tok i bruk sin marinebase i Guantánamo-bukten til å fengsle såkalt «ulovlige stridende», som et ledd i krigen mot terror. Fremdeles sitter 171 fanger der, uten å ha blitt underlagt rettsprosedyrer som ville vært normale i ethvert sivilisert land. Isolasjon og tortur har vært en sentral del av «behandlingen» i fengselet. Guantánamo er en skam for USA.
I valgkampen for fire år siden lovet presidentkandidat Barack Obama å stenge Guantánamo innen ett år. Løftet har strandet i komplisert juss og aktiv motstand fra et republikansk flertall i Representantenes hus. Selv om enkelte fanger har deltatt i planlegging av terror, er fengselet et juridisk og moralsk feilgrep som skaper tvil om den amerikanske regjeringens holdning til universelle juridiske prinsipper og menneskerettigheter.
Guantánamo ble til i den politiske panikken etter 11. september 2001. Tiltaket var problematisk den gangen, og savner fremdeles enhver legitimitet. USAs regjering bør sette mer politisk kraft inn på å løse problemene med utlevering, tilbakeføring, og eventuelle rettssaker. Det er en tragedie dersom Guantánamo blir stående en presidentperiode til.
