Foreldreretten må vike når den går på bekostning av barns rettigheter til ikke å bli skadelidende.
Viktigheten av at barnevernsbarn skal ha mest mulig tilknytning til sine biologiske foreldre, blir tonet ned av et ekspertutvalg som har gitt innspill til ny barnevernslov. Utvalgets anbefalinger viser trolig en ny retning for barnevernet, der «utviklingsfremmende tilknytning» skal veie tyngre enn det biologiske prinsipp. Slike retningsangivelser bør imidlertid ikke være altfor fastlåste.
– Jeg har vanskelig for å se at vi kunne fått en slik konklusjon for ti år siden, sier barneminister Audun Lysbakken (SV). Barnevernet har vært gjennom minst like mange moteendringer som barneoppdragelsen. Den vanskeligste balansegangen for barnevernet, har vært hvilken rolle de biologiske foreldrene og andre slektninger skal spille i barnas liv. Pendelen har gått i ulike retninger, og barneministeren kan ha rett i at hensynet til «det biologiske prinsipp ofte veier for tungt» i dagens praksis.
Altfor ofte har «det biologiske prinsipp» stengt for adopsjon
Tradisjonelt var det slekten som tok hånd om barna når foreldrene ikke strakk til. Når slekten heller ikke kunne eller ville overta ansvaret, måtte offentlige instanser gripe inn. Men selv ikke et profesjonalisert og dyrt barnevern har kunnet være noen fullgod erstatning for en velfungerende familie. Denne erkjennelsen er en av grunnene til at det er satset så mye på fosterfamilier de seinere årene, og til at barnas biologiske familie ofte har fått en større rolle enn gjennom samspill med fosterfamiliene.
Altfor ofte har «det biologiske prinsipp» stengt for adopsjon. En del biologiske familier bør ikke være delaktige i barnas oppvekstvilkår, heller ikke når barna har fosterfamilier å støtte seg til. Økningen i antallet barnevernsaker tyder på at stadig flere foreldre har alvorlige problemer med rus og manglende grensesetting og omsorgsevne. Dette er problemer som ofte går i arv, noe som også kan begrense slektningers evne til å bistå barna.
Store ressurser er brukt på å fremme omsorgsevnen til foreldre i en vanskelig livssituasjon, selv om det har vært mange grunner til å tvile på nytten. I noen tilfeller har slike eksperiment ganske sikkert gått på bekostning av barna.
I den grad «det biologiske prinsipp» har vært overordnet velfundert skjønn om hva som er til barnas beste, bør det være små betenkeligheter med å erstatte dette prinsippet med «hensynet til utviklingsfremmende tilknytning», slik ekspertutvalget tilrår.
Hvis dagens barnevernlov tillater at den biologiske tilknytningen blir tillagt så stor vekt at den kan være til skade for barna, må den endres. Men selv med lovendring vil ikke barnevernet slippe unna vurderinger av hvilken familietilknytning som kan bli til barnets beste. Også for barnevernsbarn kan blodets bånd ha betydning.
