Partipolitisk fyllekultur bringer politikken i vanry.
Skandalen etter Rogaland Venstres årsmøte har ført til debatt om festing og alkoholkultur i de politiske partiene. Samtidig demonstreres det en nesten forbausende mangel på evne til å ta lærdom av tidligere, mye omtalte saker. KrF er et unntak; der blander man av prinsipp ikke alkohol og politikk.
Man kan gjerne forlange sterkere rapporteringsregime og skjenkeforbud, men for en åpen og tolerant partikultur er det en fallitt dersom man må ha spesielle regler for å beskytte partifeller mot hverandre. Ideelt sett burde det holde å følge norske lover og regler, og vanlige normer for folkeskikk.
Verst er overgrepssaken for offeret og hennes pårørende, men saken skaper også usikkerhet om omgangsformen og sikkerheten når politiske organisasjoner møtes. Debatten om makt, ansvar og omgang med alkohol i partiene er høyst betimelig. En overgrepssak er en for mye.
Partiene har ansvar for å sikre trygge omgivelser for sine medlemmer, men inntak av alkohol er og blir et personlig ansvar. De fleste partiene har allerede retningslinjer for skjenking av alkohol på møter. Trolig blir de lite lest, og heller ikke tatt på alvor. Øl og sprit er blitt en del av partilagenes feiring, og har kulturelt sett fungert slik norsk alkoholkultur gjerne fungerer: Den løser opp, fjerner sperrer og får samtaler på gli.
Inntak av alkohol er og blir et personlig ansvar
Norske medier har vært en aktiv medspiller i denne nachspielkulturen, og har på den måten fått tilgang til kilder og informasjon som ellers er vanskelig tilgjengelig. Politikerne har i hovedsak kunnet snakke fritt, uten å bli stilt til ansvar.
Som professor Frank Aarebrot påpeker, er det mange store politiske saker som er blitt avgjort i lystig lag på sen kveld. Slik vil det nok fortsatt være. Men det skal ikke være en forutsetning å la seg skjenke for å oppnå politisk gevinst.
Den siste overgrepssaken bør være den siste. Venstre har handlet resolutt og korrekt, og har fått velfortjent skryt for det. Men målet for alle politiske partier må være å unngå at skjenking av mindreårige, overstadig fyll og overgrep finner sted. Overgrep under partienes møtesamlinger gir selve partiarbeidet et dårlig rykte, og kan være ødeleggende for rekrutteringen.
Politikk, som i utgangspunktet er konstruktivt og verdifullt arbeid, skal kunne drives i trygghet under forsvarlige rammer, også i sosiale settinger etter midnatt. Kanskje kan det nå komme noe godt ut av den siste tidens skandaler. Det må være lov å håpe at vårens landsmøter forløper mer edruelig enn det som har vært vanlig.
